Bokmålsordboka
bøddel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bøddel | bøddelen | bødler | bødlene |
Opphav
av lavtysk bod(d)el ‘budbærer’; beslektet med by (2Betydning og bruk
- person som har til yrke å iverksette dødsdommer;
Eksempel
- bøddelen la repet om halsen til den dødsdømte
- person som er hard og hjerteløs og gjerne piner andre;