Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

ekstra

adjektiv

Opphav

fra latin ‘utenfor’

Betydning og bruk

uvanlig, særlig
Eksempel
- det krever ekstra påpasselighet
- brukt som adverb:
  ekstra god kvalitet;
  er det noe ekstra på ferde?
- brukt som substantiv:
  det lille ekstra
i tillegg
Eksempel
- du har skaffet meg mye ekstra bryderi;
- et ekstra ullteppe;
- ta en ekstra kopi
- brukt som adverb:
  det må en betale ekstra for;
  ta en kopi ekstra

Artikkelside

dra på

Betydning og bruk

Se: dra

øke farten
Eksempel
- mange sjåfører drar på over sletta
smøre tykt på;
overdrive
Eksempel
- jeg liker å dra på litt for å få en god historie
ta hardt i;
trykke til
Eksempel
- bandet drar på litt ekstra i refrenget

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Eksempel
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Eksempel
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Eksempel
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Eksempel
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Eksempel
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Eksempel
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Artikkelside

ulltrøye

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

trøye laget av ull (1), ofte brukt under andre klær for ekstra varme

Artikkelside

bonus-

i sammensetning

Opphav

av latin ‘god’, opprinnelig ‘godtgjøring’

Betydning og bruk

førsteledd i ord for noe en får ekstra;
ekstra-, tilleggs-;
i ord som bonuspoeng
førsteledd i ord for personer som en i utgangspunktet ikke er i familie med, men likevel har familiær relasjon til;
i ord som bonuspappa, bonusmamma og bonusfamilie

Artikkelside

underseng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nederste seng i køyeseng;
underkøye
ekstra seng som en kan dra ut som en skuffe under en annen seng

Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (

Betydning og bruk

som består av én enhet;
usammensatt
Eksempel
- enkel tråd;
- enkle dører
sammensatt av få deler;
lite innfløkt;
uten noe ekstra
Eksempel
- et enkelt apparat;
- en enkel melodi;
- enkel kost;
- en enkel, men elegant kjole;
- gjøre det enkelt
- brukt som adverb:
  rommet er enkelt møblert
som krever lite;
likefram (1), naturlig (5), beskjeden (1)
Eksempel
- leve et enkelt liv;
- enkle mennesker;
- med enkle midler;
- ha enkle vaner
lett å forstå, gjøre eller bruke;
grei (1), forståelig
Eksempel
- en enkel oppgave;
- maskinen er enkel å betjene;
- det er enkelt når en kan det;
- gi en enkel forklaring;
- finne en enklere løsning
- brukt som substantiv:
  å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

enkel konsonant
konsonanttegn som det ikke er to etter hverandre av;
enkeltkonsonant;
til forskjell fra dobbelt konsonant
enkelt/enstavelses tonelag
intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
tonem 1;
til forskjell fra dobbelt/tostavelses tonelag
ganske enkelt
rett og slett;
rent ut sagt
hun trodde ganske enkelt ikke på det

Artikkelside

støtteundervisning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

hjelpeundervisning

Eksempel

tilby ekstra språkopplæring og støtteundervisning

Artikkelside

stæsje

verb

Opphav

av stæsj

Betydning og bruk

pynte eller legge til ekstra utstyr;

stase opp/til/ut

Eksempel

stæsje opp boliger for salg;
pynte og stæsje seg før en date

Artikkelside

styrkebelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i folketro: belte skal gi bæreren overnaturlig styrke
i overført betydning: noe som gir en ekstra styrke eller fordel
Eksempel
- priskutt kan bli partiets styrkebelte overfor velgerne

Artikkelside

Resultater per side: