Avansert søk

110 treff

Bokmålsordboka 110 oppslagsord

dyktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med duge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dyktig idrettsutøver;
    • være dyktig og arbeidsvillig
    • brukt som adverb
      • manøveren var dyktig gjennomført
  2. i stand til, før (1
  3. brukt som adverb: veldig (2), svært
    Eksempel
    • bli dyktig sliten

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra

stiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk (1)
    Eksempel
    • en bil med stive fjærer;
    • skiene var altfor stive;
    • jeg hadde harde og stive støvler;
    • skjorta hadde stiv snipp;
    • han har stivt, strittende hår;
    • hun hadde et stivt bein
  2. Eksempel
    • fløten ville ikke bli stiv
  3. Eksempel
    • jeg ble stiv av skrekk
  4. Eksempel
    • begynne å bli gammel og stiv
  5. Eksempel
    • en stiv penis
  6. lite naturlig;
    Eksempel
    • et stivt smil;
    • hun er litt stiv og keitete
  7. Eksempel
    • være stri og stiv
  8. Eksempel
    • jeg er ikke så stiv i fransk
  9. Eksempel
    • restauranten hadde stive priser
  10. om vær: kraftig, hard
    • brukt som adverb:
      • det blåste stivt
  11. hel og full
    Eksempel
    • vi satt stille i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Betydning og bruk

  1. fast, urokkelig
  2. dyktig, flink
    Eksempel
    • de var ramme til å løpe
  3. utspekulert
    Eksempel
    • han er ram til å lyve
  4. Eksempel
    • ram smak

Faste uttrykk

  • ramme alvor
    stort alvor, fullt alvor
    • ta noe på ramme alvor;
    • de fryktet i ramme alvor for livet

hag

adjektiv

Opphav

norrønt hagr

Betydning og bruk

dyktig, hendig, kunstferdig;
jamfør ordhag

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig, brukbar, dyktig’

Betydning og bruk

som gjør eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Eksempel
  • han er en nyttig person for klubben;
  • en nyttig oppfinnelse;
  • nyttige opplysninger

Faste uttrykk

  • gjøre seg nyttig
    hjelpe til
  • nyttig idiot
    naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
    • lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet

tungvekter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. utøver i tungvektsklasse
  2. kunstner, forsker eller lignende som er særlig dyktig
    Eksempel
    • en av tungvekterne innenfor medisinsk forskning
  3. vektig åndsverk
    Eksempel
    • en tungvekter av en roman

kyndig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt kyndugr ‘slu, listig’; fra lavtysk ‘kjennende’

Betydning og bruk

som har kunnskap;
som er dyktig
Eksempel
  • en kyndig fagmann;
  • kyndig hjelp

dugende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av duge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dugende kar
  2. Eksempel
    • i dugende stand
    • brukt som adverb
      • dugende varmt

flink

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘strålende’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en flink arbeidskar;
  • en kan ikke være like flink i alt;
  • hun er flink til å snakke for seg;
  • han er flink med hendene sine