Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dopp, doppe

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som dobbe (

Betydning og bruk

metallbeslag eller hylse til pryd eller vern

dobb, dobbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt doppa ‘metallknapp’; av lavtysk doppe ‘rundt skall, knapp’

Betydning og bruk

pynt til å henge i eller på øreflippen

- øredobb