Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dolomitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den franske geologen de Dolomieu, 1750–1801

Betydning og bruk

mineral av kalsium- og magnesiumkarbonat
sedimentær bergart som inneholder dolomitt (1)

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som hører til, vedkommer’

Betydning og bruk

suffiks brukt til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse og lignende);
i ord som israelitt, jesuitt og moskovitt
suffiks brukt til å danne betegnelser på mineraler og fossiler;
i ord som bauksitt, dolomitt og trilobitt
suffiks brukt i betegnelser på visse insekter;
i ord som termitt (1
suffiks brukt i betegnelser på visse salter og estere;
i ord som nitritt og sulfitt
suffiks brukt i betegnelser på eksplosiver;
i ord som dynamitt
suffiks brukt i betegnelser på visse andre stoffer;
i ord som bakelitt og ebonitt
suffiks brukt i betegnelser på blomster;
i ord som margeritt