Avansert søk

1293 treff

Bokmålsordboka 1293 oppslagsord

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk de(i)l

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mangle en del;
    • sette inn nye deler;
    • bilen består av mange deler
  2. delmengde av en helhet
    Eksempel
    • alle deler av befolkningen;
    • i første del av programmet;
    • store deler av året;
    • det var en del av avtalen
  3. mulig alternativ
    Eksempel
    • jeg vil ikke anbefale noen av delene;
    • begge deler er riktig
  4. det å ha eierskap i eller være med på;
    Eksempel
    • ta del i feiringen;
    • ha del i foreldreansvaret;
    • få sin del av arven;
    • også barna kan ta del i arbeidet

Faste uttrykk

  • bli noen til del
    bli gitt til noen;
    falle i noens lodd (1, 1)
    • oppmerksomheten som ble henne til del;
    • kritikkene som har blitt dem til del
  • en del
    nokså mange eller mye
    • i en del tilfeller;
    • dette medfører en del arbeid;
    • det kom en del mennesker;
    • han var en del skadd i fjor
  • for all del
    mer enn noe annet;
    framfor alt
    • husk for all del å drikke nok vann!
  • for den del
    for den saks skyld;
    i og for seg
    • eller noe annet for den del;
    • det holder med en kopp kaffe for den del
  • for noens del
    1. etter noens ønske eller preferanse
      • for min del vil jeg si meg enig;
      • direktøren synes for sin del at det var en god idé;
      • for hans del passer det bra
    2. for noen eller noe;
      på grunn av
      • sesongen var over for hans del;
      • det blir for dyrt for vår del;
      • vi gjør ikke dette for pengenes del
  • i alle deler
    på alle måter
    • det er i alle deler en sørgelig historie
  • til dels
    til en viss grad;
    delvis
    • det var meldt opphold og til dels pent vær

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stykke opp en helhet i mindre enheter;
    kløyve, skille
    Eksempel
    • rommet er delt i to;
    • hun delte eplet i små biter
    • brukt som adjektiv:
      • delte meninger
  2. Eksempel
    • gange og dele;
    • 18 delt på 6 er 3
  3. skifte (2, 5), fordele;
    levere
    Eksempel
    • de deler på oppgavene;
    • slektningene delte arven mellom seg;
    • dele utbyttet likt
  4. ha felles eierskap over;
    ha sammen
    Eksempel
    • dele rom;
    • idrettsutøverne delte seieren;
    • dele omsorgen for barna
  5. meddele, fortelle, informere;
    gi andre innsikt i
    Eksempel
    • dele et innlegg på sosiale medier;
    • de delte sine innerste tanker;
    • dele strategien med resten av laget;
    • han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelinger;
    gruppere, avgrense (2)
    • dele inn elevene i fire grupper;
    • teksten er delt inn avsnitt
  • dele seg
    splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
    samle seg i to eller flere grupperinger
    • cellene deler seg;
    • partiet delte seg i to
  • dele syn
    være enig
    • vi deler syn på mange vesentlige punkter;
    • de unge deler ikke alltid syn med de eldre
  • dele ut
    gi (1), overrekke;
    fordele
    • dele ut en pris;
    • dele ut brosjyrer

ungdomsopprør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. protestbevegelse blant ungdom mot det bestående samfunn;
    Eksempel
    • ungdomsopprørene på 60-tallet;
    • ungdomsopprør og radikale strømninger
  2. opprør en ungdom gjør mot foreldre eller andre autoriteter
    Eksempel
    • musikksmaken er en del ungdomsopprøret hans;
    • å studere juss var nok en slags ungdomsopprør

ungdomskultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kultur (3) skapt av og for unge mennesker
Eksempel
  • ungdomskulturen har sin egen stil og egen musikk;
  • hiphop ble en del av ungdomkulturen på 1990-tallet

bilderute, billedrute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. avgrenset flate eller felt som et analogt eller digitalt bilde fyller
    Eksempel
    • plassere motivet midt i bilderuten
  2. tegning, illustrasjon eller stillbilde som utgjør en del av en tegneserie eller film
    Eksempel
    • filmen var gripende fra første til siste bilderute

undertall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

minste del av en samling eller gruppe;
mengde som utgjør mindre enn halvparten av en gruppe;

underleppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. nederste leppe (1);
    motsatt overleppe
    Eksempel
    • bite seg i underleppa
  2. nedhengende del av kronen (1 på blomst;
    jamfør leppe (3)

Faste uttrykk

  • henge med underleppa
    være gretten

underledd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: del av frase eller setning som karakteriserer en overordnet del;
til forskjell fra overledd
Eksempel
  • ‘svært’ er underledd i ‘svært god’

underkropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av menneskets kropp fra midjen og ned

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • du er sterkere enn meg;
    • hun er sterkest i beina
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre;
    • filmen har en del sterke scener
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
    • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmidler
    2. noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb