Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

adjektiv

gjennom fransk; fra latin criminalis, av crimen ‘forbrytelse’

preget av ulovlig atferd og kriminalitet;
som kommer inn under straffeloven;
rettsstridig, straffbar, forbrytersk
Eksempel
- kriminelle handlinger;
- kriminell virksomhet;
- ha et kriminelt rulleblad
som begår forbrytelser
Eksempel
- kriminelle ungdommer;
- kriminelle gjengangere;
- et kriminelt miljø
- brukt som substantiv
  et tilholdssted for kriminelle
brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
Eksempel
- filmen var kriminelt dårlig

kriminell lavalder
alder en person må ha for å kunne bli straffet for lovbrudd, i Norge 15 år

substantiv intetkjønn

latin attentatum (crimen) ‘prøvd (forbrytelse)’, av attentare ‘røre ved, prøve’

(forsøk på) drap, mord, særlig av politiske grunner
Eksempel
- attentatet på Abraham Lincoln
angrep
Eksempel
- et attentat mot det veletablerte samfunn