Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

bukte

verb

Opphav

av bukt

Betydning og bruk

  1. danne bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Eksempel
    • bukte armene;
    • bukte kroppen framover
    • brukt som adjektiv:
      • buktende bevegelser

Faste uttrykk

  • bukte seg
    danne bukter;
    slynge seg
    • slangen buktet seg bortover;
    • veien bukter seg fram mellom åsene
Artikkelside

bukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tauet slo bukter
  2. ring av oppkveilet tau;
    større løkke av tau
  3. bred innskjæring av sjø i land;
    jamfør havbukt
    Eksempel
    • båten ligger fortøyd inne i bukta

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    overtaket
    • media får bukta og begge endene fordi de kan velge ut hva som skal vises;
    • staten har bukta og begge endene;
    • bankene sitter med bukta og begge endene
  • få bukt med
    få has på;
    overvinne
    • få bukt med en sykdom
Artikkelside

sno seg

Betydning og bruk

Se: sno
  1. bevege seg i bukter og svinger;
    åle seg, bukte seg
    Eksempel
    • stien snor seg fram mellom steinene;
    • slangen snodde seg gjennom gresset
  2. opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
    Eksempel
    • vite å sno seg etter forholdene;
    • de snor seg alltid unna dugnaden;
    • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

bevege noe slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Eksempel
  • håret var snodd i en topp;
  • sno barten sin

Faste uttrykk

  • sno seg
    1. bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    2. opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

utbuktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

utbukting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

noe som bukter eller bøyer seg utover
Eksempel
  • utbuktninger i elva;
  • en utbuktning i hjertekammeret
Artikkelside

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. kaste noe rundt noe;
    sno, flette
    Eksempel
    • slynge armene rundt noen
  2. kaste eller slenge med stor kraft
    Eksempel
    • sola slynger ut enorme gasskyer;
    • han ble slynget ut av båten i fart
  3. sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
    Eksempel
    • slynge salatbladene tørre;
    • slynge honning

Faste uttrykk

  • slynge seg
    gå eller vokse i bukter og svinger;
    bukte seg
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen
Artikkelside

slynge seg

Betydning og bruk

gå eller vokse i bukter og svinger;
bukte seg;
Se: slynge
Eksempel
  • elva slynget seg gjennom dalen;
  • villvinen slynget seg oppover veggen
Artikkelside

bukte seg

Betydning og bruk

danne bukter;
slynge seg;
Se: bukte
Eksempel
  • slangen buktet seg bortover;
  • veien bukter seg fram mellom åsene
Artikkelside

meander

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; etter navnet på elva Maiandros, nå Büyük Menderes, i Tyrkia

Betydning og bruk

  1. hver av en serie svinger i en elv som bukter seg fra side til side over en slette
  2. bord (1, 2) av rettvinklede bånd eller linjer
Artikkelside

buktete, buktet

adjektiv

Betydning og bruk

som har eller danner bukter
Eksempel
  • en buktete vei;
  • buktete linjer
Artikkelside