Bokmålsordboka
meander
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en meander | meanderen | meandere | meanderne |
| meandremeandrer | meandrene | ||
Opphav
fra gresk; etter navnet på elva Maiandros, nå Büyük Menderes, i TyrkiaBetydning og bruk
- hver av en serie svinger i en elv som bukter seg fra side til side over en slette
- bord (1, 2) av rettvinklede bånd eller linjer