Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
72 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

bryste

verb

Opphav

av bryst

Betydning og bruk

  1. bruke brystet for å sende noe videre
    Eksempel
    • han brystet ballen mot mål

Faste uttrykk

  • bryste seg
    gjøre seg viktig;
    briske seg
    • de kan bryste seg med Norges største alpinanlegg
Artikkelside

bryst 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brjóst

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage
    Eksempel
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet;
    • ut med brystet, inn med magen
  3. del av klesplagg som dekker brystet (1;
    jamfør skjortebryst
  4. kortform av brystsvømming
    Eksempel
    • ta sølv på 200 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tung for brystet
  • slå seg for brystet
    1. uttrykke sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • hun slo seg for brystet av sorg
    2. uttrykke selvtillit og selvtilfredshet
      • han slår seg for brystet og triumferer
  • slå seg på brystet
    uttrykke stolthet eller styrke
    • de er lei av politikere som slår seg på brystet over satsingen på politiet
Artikkelside

bryst 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av bryst (1

Betydning og bruk

hver av to halvkuleformede kroppsdeler på framsiden av en kvinnes overkropp som inneholder melkekjertler;
Eksempel
  • legge spedbarnet til brystet;
  • ha ømme bryster

Faste uttrykk

  • gi bryst
  • suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
Artikkelside

suge

verb

Opphav

norrønt súga

Betydning og bruk

  1. dra inn gjennom munn eller nese
    Eksempel
    • suge på pipa;
    • suge inn lukten av vår;
    • mange rovdyr suger blodet av byttet sitt
  2. smatte, slikke
    Eksempel
    • suge på drops
  3. trekke til seg
    Eksempel
    • pumpa suger ikke som den skal;
    • støvsugeren suger godt;
    • mattene suger opp all fuktighet;
    • Oslo-gryta har sugd til seg folk fra hele landet;
    • suge i seg hvert ord;
    • suge til seg kunnskap
  4. Eksempel
    • sulten sugde i brystet
  5. være lite tilfredsstillende;
    vekke ubehag
    Eksempel
    • kjærlighetssorg suger

Faste uttrykk

  • suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    arme ut;
    utsuge
Artikkelside

angina pectoris

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘innsnevring i brystet’

Betydning og bruk

hjertekrampe med sterke smerter i brystregionen som oftest skyldes en forsnevring av hjertets pulsårer
Artikkelside

tørrhoste 2

verb

Betydning og bruk

hoste (2, 1) uten å få løst opp slimet i brystet
Eksempel
  • han tørrhostet i begynnelsen av forkjølelsen
Artikkelside

tørrhoste 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hoste (1 som ikke løsner slimet i brystet
Eksempel
  • ha feber og tørrhoste
Artikkelside

snøre 2

verb

Opphav

av snor

Betydning og bruk

  1. dra eller trekke sammen med tråd, snor eller lignende;
    Eksempel
    • snøre støvlene sine;
    • snøre på seg skiskoene;
    • snøre sekken og gå
  2. i overført betydning: gjøre trangere;
    innsnevre, stenge
    Eksempel
    • hun kjente at brystet snørte seg sammen i redsel;
    • politiet vil nå snøre nettet sammen om de mistenkte;
    • nettet snører seg stadig tettere rundt politikeren

Faste uttrykk

  • snøre igjen
    lukke
  • snøre opp
    åpne ved å løse på bånd
  • snøre seg inn
    bruke snøreliv
Artikkelside

uggen

adjektiv

Opphav

av ugg (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uggent vær
  2. trøtt og frossen;
    Eksempel
    • ha vond hals og uggen kropp
  3. ubehagelig, dårlig
    Eksempel
    • ha uggen mage;
    • den ugne følelsen i brystet;
    • de skapte uggen stemning på bussen
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis høy vekt;
    preget av høy vekt;
    motsatt lett (1)
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri;
    • han er tyngre enn henne;
    • den tyngste børen veide 90 kilo
  2. Eksempel
    • tunge fjell;
    • tungt bevæpnet
  3. dyp, sterk, fast
    Eksempel
    • tung rus
    • brukt som adverb
      • sove tungt
  4. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  5. dorsk, død, sliten
    Eksempel
    • vere tung i kroppen;
    • han var så tung i hodet
  6. hard, vanskelig;
    treg, sen
    Eksempel
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig kost;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro
  7. som fører mye strev med seg;
    slitsom, stri
    Eksempel
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • en tung bakke;
    • en tung sorg;
    • tunge skjebner
    • brukt som adverb.
      • slite tungt
  8. som er preget av alvor (3);
    Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!
    • streve med tunge tanker

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
  • ha tungt for det
    være sen til å lære eller arbeide
    • gutten har tungt for det
  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung for brystet
    tungpustet
    • føle seg tung for brystet
  • tung i sessen
    uten tiltakslyst;
    sen i vendingen;
    treg
  • tung olje
    seigtflytende olje med høyt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølger
    • båten stampet i tung sjø
  • tung stavelse
    stavelse med sterkt trykk
  • tung å be
    treg til å få til å gjøre noe
    • hun var ikke tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
  • tungt stoff
    1. vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    2. kraftig narkotikum
Artikkelside