Bokmålsordboka
hoste 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hoste | hoster | hosta | har hosta | host! |
| hostet | har hostet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hosta + substantiv | hosta + substantiv | den/det hosta + substantiv | hosta + substantiv | hostende |
| hostet + substantiv | hostet + substantiv | den/det hostede + substantiv | hostede + substantiv | |
| den/det hostete + substantiv | hostete + substantiv | |||
Opphav
norrønt hóstaBetydning og bruk
- presse luft kraftig og høylytt opp fra lungene for å fjerne slim, fremmedlegemer og lignende fra de nedre luftveiene
Eksempel
- hoste og harke;
- hoste opp slim;
- han har hostet i flere uker
- i overført betydning: gi støtvise og kraftige lyder, ofte som tegn på at noe fungerer dårlig
Eksempel
- motoren hostet og trakk ujevnt
Faste uttrykk
- hoste oppi overført betydning: skaffe til veie;
få tak i- de klarte å hoste opp noen kandidater til ledervervet;
- ledelsen hostet opp tre millioner ekstra