Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

bløffe

verb

Opphav

av engelsk bluff (verb)

Betydning og bruk

villede noen bevisst ved å framstille noe annerledes enn det i virkeligheten er
Eksempel
  • bløffe om sin identitet;
  • bløffe seg til seier

plate

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt plata, gjennom lavtysk; fra gresk platys ‘flat’

Betydning og bruk

  1. tynt, flatt stykke;
    Eksempel
    • plater av bjørkefiner
  2. flate på komfyr eller koketopp til å sette kjele eller stekepanne på
  3. rundt, skiveformet lagringsmedium for musikk;
    musikkutgivelse på slikt medium
    Eksempel
    • spille inn en plate;
    • hun anmeldte plata i avisen

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig gjentaking av noe kjent
  • slå en plate
    fortelle en skrøne;
    bløffe

narre

verb

Opphav

fra tysk; jamfør narr

Betydning og bruk

Eksempel
  • narre noen til å gjøre noe

Faste uttrykk

  • narre april
    fortelle en usann historie 1. april
    • å narre april er en gammel skikk

svindle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med svime (2

Betydning og bruk

drive svindel;
bedra, bløffe, jukse
Eksempel
  • svindle til seg store beløp;
  • svindle godtroende mennesker

slå en plate

Betydning og bruk

fortelle en skrøne;
bløffe;
Sjå: plate, slå

bløff

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk bluff; jamfør bløffe

Betydning og bruk

usann og villedende framstilling av noe
Eksempel
  • alt han fortalte, var bløff;
  • forsøke seg med en bløff

dupere

verb

Opphav

fra fransk ‘narre’

Betydning og bruk

imponere noen;
Eksempel
  • la seg dupere av noen

humbug

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

usann eller villedende framstilling av noe, brukt til å svindle, jukse eller bløffe

blende 2

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med blind

Betydning og bruk

  1. nedsette synsevnen ved sterk lyspåvirkning
    Eksempel
    • sollyset blendet henne
  2. i overført betydning: imponere, bløffe
    Eksempel
    • la seg blende av ytre glans
  3. avskjerme eller dempe en lyskilde
    Eksempel
    • når bilister møter hverandre i mørket, skal de blende;
    • vinduene ble blendet på grunn av faren for flyangrep
  4. farge hårspissene på pelsverk

forbløffe

verb

Opphav

fra lavtysk ‘skremme’, av for- (2; beslektet med bløffe

Betydning og bruk

bringe ut av fatning;
overraske
Eksempel
  • uten å la seg forbløffe;
  • bli forbløffet