Bokmålsordboka
dupere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dupere | duperer | duperte | har dupert | duper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dupert + substantiv | dupert + substantiv | den/det duperte + substantiv | duperte + substantiv | duperende |
Opphav
fra fransk ‘narre’Betydning og bruk
imponere noen;
Eksempel
- la seg dupere av noen