Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Betydning og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som bærer et gulv og/eller tjener som feste for et tak
    Eksempel
    • bærende bjelke;
    • bjelkene som bærer gulvet og taket
  2. skurlast (1) med (tilnærmet) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget
    (etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store

tverrligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bjelke, stang eller lignende som ligger på tvers
  2. i idrett: stang som ligger på tvers mellom to loddrette stolper og avgrenser mål (1, 9) oppover
    Eksempel
    • ballen traff tverrliggeren, spratt ned i bakken og inn i mål

tverrskips

adjektiv

Betydning og bruk

som går på tvers av lengderetningen på et skip (2, 1)
Eksempel
  • en tverrskips bjelke
  • brukt som adverb:
    • båten ble trukket tverrskips gjennom vannet

vagle 2

verb

Betydning og bruk

sette seg på eller sitte på en vagl
Eksempel
  • hønene vaglet seg for natta;
  • måkene satt vaglet opp på en bjelke

støtfanger, støytfanger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjelke foran og bak på kjøretøy for å dempe støt ved kollisjon

æse

substantiv intetkjønn

Opphav

av ås (1

Betydning og bruk

lang bjelke i fiskehjell

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk schliesch

Betydning og bruk

  1. planke eller bjelke som brukes som underlag for noe som skal gli eller flyttes
  2. hengende hylle på skipsside til å kaste fisk på

se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget

Betydning og bruk

(etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store;

ligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vannrett borehull;
    til forskjell fra stander (2)
  2. noe som ligger i ro, for eksempel en stein eller en bjelke
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person som ligger

belaste

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. legge tyngde eller press på;
    utsette for en viss påkjenning;
    Eksempel
    • belaste en bjelke;
    • belaste en muskel;
    • han er belastet med en rekke verv;
    • være arvelig belastet med noe
    • brukt som adjektiv:
      • et hardt belastet strømnett;
      • kriminelt belastede ungdommer;
      • tungt belastede rusmiddelmisbrukere;
      • et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
  2. Eksempel
    • belaste en konto

Faste uttrykk

  • belastet begrep
    negativt ladet begrep (1)
    • planøkonomi har blitt et belastet begrep