Bokmålsordboka
ligger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ligger | liggeren | liggere | liggerne |
Betydning og bruk
- brukt som etterledd i sammensetninger: person som ligger
- i ord som
- uteligger
- noe som ligger i ro, for eksempel en stein eller en bjelke
- som etterledd i ord som
- tverrligger
- vannrett borehull;til forskjell fra stander (2)