Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

beit 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

bet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk faire la bête ‘tape spillet’, opprinnelig ‘oppføre seg som et dyr’; samme opprinnelse som beist

Betydning og bruk

i kortspill: bot for tapt eller ukorrekt spill

Faste uttrykk

  • gå beit
    • ikke greie å ta så mange stikk som en har meldt
    • ikke greie;
      mislykkes

bete 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Beta i amarantfamilien
  2. rotfrukt fra bete (1, 1), brukt som grønnsak
    Eksempel
    • lage stappe av kålrot og beter

bete 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt biti; av bite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en bete av brødskiva
  2. tverrbjelke som går fra den ene langveggen til den andre (i laftehus)