Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

bønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; beslektet med gresk phone ‘stemme’

Betydning og bruk

  1. det å be (1) om noe;
    sterk oppfordring
    Eksempel
    • bære fram en bønn;
    • en bønn om forståelse;
    • det var ingen bønn, han måtte gå på skolen
  2. påkalling av en guddommelig makt enten ved hjelp av faste formularer eller egne ord
    Eksempel
    • be en bønn til Gud om hjelp;
    • bønn og faste;
    • samles i moskeen til bønn
  3. Eksempel
    • sverge en stygg bønn

Faste uttrykk

  • Herrens bønn
    bønn som Jesus, ifølge Det nye testamente, lærte disiplene å be;
    Fadervår

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen;
    • bli herre over teknologien

salmesang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å synge salmer
Eksempel
  • en samling med bønn og salmesang

retreat

substantiv hankjønn

Uttale

ritriˊt

Opphav

fra engelsk ‘tilbaketrekning’; samme opprinnelse som retrett

Betydning og bruk

  1. det å trekke seg tilbake for å få fred til bønn, meditasjon eller lignende
  2. sted for retreat (1)

offertorium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; jamfør ofre

Betydning og bruk

(bønn og musikk til) frambæring av brød og vin til nattverden

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunnen som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for megjeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stilleslutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • stille i dørenese dør;
    • stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring

oppbyggelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bli moralsk, åndelig eller religiøst styrket
    Eksempel
    • bøker til oppbyggelse
  2. religiøst møte (med bønn, tale og salmesang)
    Eksempel
    • holde oppbyggelse

moské, moske

substantiv hankjønn

Uttale

moskeˊ

Opphav

gjennom fransk; fra arabisk ‘sted der en bøyer seg i bønn’

Betydning og bruk

islamsk gudshus
Eksempel
  • holde kveldsbønn i moskeen

muezzin

substantiv hankjønn

Uttale

muesiˊn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

utroper som kaller til bønn fra en minaret

orasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin oratio, orare ‘be, tale’

Betydning og bruk

  1. høytidelig tale
  2. bønn i messe (forut for lesningen av epistel (1))