Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

adjektiv

trolig fra dansk adskillig; jamfør norrønt atskiljanligr ‘ulik’

i entall, ofte som substantiv: (ganske) mye, ikke så lite
Eksempel
- det var atskillig å utsette på planen;
- han hadde atskillig penger
- som adverb:
  atskillig bedre, større
i flertall, ofte som substantiv: (ganske) mange, ikke så få
Eksempel
- atskillige mener det;
- atskillige av de tilstedeværende;
- hun hadde atskillige bøker

determinativ kvantor

av mellomnorsk mangr, trolig fra østnordisk, og ubestemt artikkel

i entall: en av flere
Eksempel
- han har tatt mangt et tungt tak;
- vi har hatt mang en trivelig stund;
- mang en ung jente måtte ut i tjeneste;
- mang en sommerdag drog han til fjells;
- det hendte mang en gang
i nøytrum: mye forskjellig
Eksempel
- de fortalte mangt og mye;
- ha mangt å lære
i flertall: atskillige, ikke så få
Eksempel
- mange andre;
- vi måtte gå mange ganger

adjektiv

jamfør mang en /

tallrike, atskillige, ikke så få
- det er mange skjær i sjøen – også: det er mange farer;
- hvor mange er dere?
- klokka er mange – det er sent;
- mange ganger om dagen
som substantiv:
- mange forlot møtet

determinativ kvantor

gjennom fransk, fra latin ‘spredt’; av divertere

atskillige, mangfoldige;

flere forskjellige