Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

anstendig

adjektiv

Uttale

anstenˊdig

Opphav

fra tysk; jamfør anstand

Betydning og bruk

  1. som en kan være bekjent av;
    ordentlig
    Eksempel
    • et anstendig arbeid;
    • se anstendig ut;
    • en anstendig lønn
  2. sømmelig, respektabel, moralsk;
    til forskjell fra uanstendig
    Eksempel
    • et anstendig menneske;
    • et anstendig hotell
    • brukt som adverb:
      • se til at alt går anstendig for seg;
      • være anstendig kledd

tantete, tantet

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha tantete klær

streite opp

Betydning og bruk

gjøre anstendig og skikkelig (1);
Eksempel
  • streite opp livet sitt;
  • streite seg opp

streite, straighte

verb

Opphav

av streit

Faste uttrykk

  • streite opp
    gjøre anstendig og skikkelig (1)
    • streite opp livet sitt;
    • streite seg opp

honnett

adjektiv

Opphav

fra fransk; beslektet med honnør

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • honnette ambisjoner
    strev etter å komme opp i samfunnet;
    æresyke, overdreven ærgjerrighet

uanstendig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • uanstendig påkledning;
  • et uanstendig prisforlangende
  • brukt som adverb:
    • oppføre seg uanstendig

snerpete, snerpet

adjektiv

Betydning og bruk

anstendig på en overdrevet måte;
som lett blir moralsk støtt
Eksempel
  • en snerpete gammel dame;
  • bli oppfattet som snerpete og sær

skikkelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de er skikkelige folk
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg skikkelig
  2. av god kvalitet;
    god, ordentlig
    Eksempel
    • ha skikkelige klær;
    • få seg et skikkelig måltid;
    • skikkelig betaling
  3. brukt som forsterkende adverb: veldig, svært
    Eksempel
    • bli skikkelig forbannet;
    • hun er skikkelig god til å spille

ordentlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • åpningen av det 166. ordentlige storting
  2. Eksempel
    • et ordentlig hotell;
    • hun er så ordentlig av seg
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ordentlig;
      • få ordentlig betalt
  3. brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
    Eksempel
    • bli ordentlig sint

ærbar

adjektiv

Opphav

fra tysk, lavtysk; av ære (1

Betydning og bruk