Bokmålsordboka
utuktig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utuktig | utuktig | utuktige | utuktige |
Betydning og bruk
som strider mot gjeldende kjønnsmoral, slibrig, usedelig
Eksempel
- utuktig omgang med mindreårige
Faste uttrykk
- utuktige skrifterpornografi