Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
24 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

ustoppelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten avbrudd eller pause;
    Eksempel
    • en ustoppelig strøm av ord;
    • høre en ustoppelig larm fra gata
    • brukt som adverb:
      • snakke ustoppelig
  2. som en ikke kan forhindre eller verge seg mot
    Eksempel
    • kjenne en ustoppelig trang til å skrike;
    • angrepsspilleren har vært ustoppelig de siste kampene
Artikkelside

vakt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med våke

Betydning og bruk

  1. det å våke eller vokte;
    det å holde utkikk og gripe inn om nødvendig;
    det å passe på;
    det å verge (3 noe eller noen
    Eksempel
    • soldatene holdt vakt over ham;
    • hun sitter på vakt ved inngangen;
    • hunden stod på vakt mens de sov
  2. tidsrom da det holdes vakt (1, 1);
    Eksempel
    • døgnet er delt i seks vakter;
    • kan du ta siste vakt?
    • jeg går på vakt klokka åtte;
    • dr. Johnsen har vakt i kveld
  3. sted eller lokale der det holdes vakt
    Eksempel
    • melde seg i vakten
  4. person som holder vakt;
    Eksempel
    • de prøvde å snike seg forbi vakten;
    • de har satt ut vakter rundt hele bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasselig (og mistenksom) mot
    • vi må være på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

umyndig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ennå ikke er myndig (1)
    Eksempel
    • umyndige mindreårige
    • brukt som substantiv:
      • umyndige må ha godkjenning fra verge
  2. fratatt retten til å råde over formuen sin og gjøre bindende avtaler;
    Eksempel
    • hun ble erklært umyndig
  3. som ikke har makt til å rå over egen skjebne;
    Eksempel
    • politisk umyndig;
    • føle seg umyndig
Artikkelside

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Betydning og bruk

umyndig person i forhold til sin verge (1
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • nå myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig
Artikkelside

formynder

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk -mynder; beslektet med myndig

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for verge (1
  2. i overført betydning: person eller instans som bestemmer over noen
    Eksempel
    • opptre som politisk formynder
Artikkelside

motverge

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verge (2

Faste uttrykk

  • sette seg til motverge
    gjøre motstand
Artikkelside

gevær

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med verge (3

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjøre honnør ved å holde geværet loddrett foran brystkassen med munningen opp
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen
Artikkelside

beskikke

verb

Uttale

besjikˊke

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘bringe i skikk, orden’

Betydning og bruk

  2. om Gud, skjebnen: fastsette
    Eksempel
    • det var ikke så beskikket;
    • skjebnen beskikket henne en tidlig død
  3. utnevne i tjenestemannsstilling
    Eksempel
    • bli beskikket som distriktslege
  4. oppnevne til et verv
    Eksempel
    • beskikke verge

Faste uttrykk

  • beskikke sitt hus
    (etter 2. Kong 20,1) ordne sakene sine (før en dør)
Artikkelside

verne

verb

Opphav

norrønt verna; jamfør vern

Betydning og bruk

Eksempel
  • verne fedrelandet;
  • hun verner om helsa si;
  • de vernet seg mot tap
  • brukt som adjektiv:
    • holde en vernende hånd over noe
Artikkelside