Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
103 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

vassgro

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gro; samme opprinnelse som groe

Betydning og bruk

sumpplante med avlange blader og små, hvite blomster i en høy topp;
Alisma plantago-aquatica
Artikkelside

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • den tiltalte bryter tausheten;
    • telefonsamtalen ble brutt;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • vennen brøt til slutt løftet;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    1. knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    2. avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    1. komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    2. slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    1. se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    2. slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    1. rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    2. løse opp
      • bryte ned fett
    3. svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    1. åpne med makt
      • bryte opp en dør
    2. dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    1. gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    2. uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    3. bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    1. gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    2. bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    3. komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet
Artikkelside

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

bevege noe slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Eksempel
  • håret var snodd i en topp;
  • sno barten sin

Faste uttrykk

  • sno seg
    1. bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    2. opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

super

adjektiv

Opphav

jamfør super-

Betydning og bruk

svært bra;
Eksempel
  • de har et supert hus;
  • et supert opplegg;
  • flere supre modeller
Artikkelside

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    1. utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    2. utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    3. feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

stivpyntet, stivpynta

adjektiv

Betydning og bruk

svært staselig kledd;
pyntet fra topp til tå
Eksempel
  • alle var stivpyntede på ballet
Artikkelside

stoppesopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndredskap med rund topp som kan brukes som underlag når en skal stoppe (1, 3) hull
Artikkelside

tunrapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plante i gressfamilien med lysegrønn topp;
Poa annua
Artikkelside

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som topp (1 i betydning 2 på grunn av hanekammen

Betydning og bruk

  1. ytterste, spisse eller smalnende del av noe
    Eksempel
    • høyhælte pumps med spiss tupp

Faste uttrykk

  • på tuppene
    (oftest i den uoffisielle formen på tuppa);
    svært oppmerksom på noe;
    våken, ivrig
    • han var helt på tuppa av forkavelse
Artikkelside

tupé, tupe

substantiv hankjønn

Uttale

tupe´

Opphav

av fransk toupet ‘hårdott’; beslektet med topp (1

Betydning og bruk

  1. kunstig hår som dekker den skallete delen av issen og fremste del av hodet;
    halv parykk
  2. tupert frisyre
Artikkelside