Bokmålsordboka
tupé, tupe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tupe | tupeen | tupeer | tupeene |
| en tupé | |||
| tupéen | tupéer | tupéene | |
Uttale
tupe´Opphav
av fransk toupet ‘hårdott’; beslektet med topp (1Betydning og bruk
- kunstig hår som dekker den skallete delen av issen og fremste del av hodet;halv parykk
- tupert frisyre