Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

støy

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

uønsket eller ubehagelig lyd;
bråk, larm, spetakkel
Eksempel
- være plaget av støy fra trafikken;
- støy fra naboleiligheten;
- lage støy;
- støy og spetakkel
forvirrende eller forstyrrende element
Eksempel
- det er mye støy i sosiale medier;
- det var mye støy i dataene

stime 2

verb

Opphav

norrønt stíma; av stim ( og stim (

Betydning og bruk

gå i stim (2
Eksempel
- silda stimer mot land
gå fort;
haste (1)
Eksempel
- stime av gårde
- brukt som adverb:
  komme stimende
stimle
Eksempel
- ungene stimet sammen om nissen
kave (2, 2), streve
Eksempel
- hva er det du stimer med?
leke (2, 1);
støye
Eksempel
- ståke og stime

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

lage bulder;
støye
Eksempel
- havet buldrer
- brukt som adjektiv:
  en buldrende vulkan;
  han lo en buldrende latter
snakke høyrøstet (og sint)
Eksempel
- buldre i vei om noe
om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)

boltre

verb

Opphav

trolig av nynorsk bolte ‘støye, tumle’

Faste uttrykk

boltre seg
utfolde seg med lek eller lignende;
tumle seg
barna boltret seg i vannet;
hotellgjestene boltret seg i alpinbakken

ståke

verb

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

holde leven;
bråke (2, 1), støye
Eksempel
- ungene ståket utenfor
ha det travelt;
streve (1)
Eksempel
- ha mye å ståke med

ase

verb

Opphav

trolig påverket av lavtysk asen ‘utføre smussig arbeid’ og foreldet asne ‘slite’

Betydning og bruk

ståke, støye
slite
Eksempel
- ase og mase;
- ase og kjase;
- ase seg ut
gjære (2, 3)