Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

greie 3

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og beslektet med re (2

Betydning og bruk

  1. få i orden;
    Eksempel
    • greie garn;
    • greie med noe
  2. være i stand til;
    klare, mestre, orke
    Eksempel
    • jeg greier det ikke;
    • jeg greier ikke mer mat;
    • greie eksamen;
    • spissen greide ikke å få ballen i mål
  3. gjøre opp;
    betale
    Eksempel
    • greie avdragene sine
  4. Eksempel
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    takle, løse
    • de må selv greie opp i konfliktene
  • greie seg
    1. være nok
      • takk, det greier seg;
      • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
    2. klare seg
      • greie seg godt;
      • de greier seg selv;
      • hun ville greid seg uten deg;
      • legen har håp om at han vil greie seg
  • greie ut
    gjøre sak eller emne forståelig;
    utrede (1)
    • greie ut en sak
  • greie ut om
    legge ut om;
    forklare
    • greie ut om kostnadene

utholde

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

tåle eller orke langvarig påkjenning;
Eksempel
  • utholde langvarig tørst
  • brukt som adjektiv:
    • utholdt tort og svie

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Eksempel
    • ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Eksempel
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Eksempel
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Eksempel
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Eksempel
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Eksempel
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Eksempel
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Eksempel
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Eksempel
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Faste uttrykk

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss

være ute av stand til

Betydning og bruk

ikke ha krefter eller makt til;
ikke makte, ikke orke;
Se: stand
Eksempel
  • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

være i stand til

Betydning og bruk

ha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie;
Se: stand
Eksempel
  • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
  • hun var ikke i stand til å komme på jobb

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

sterk rygg

Betydning og bruk

evne til å tåle eller orke mye;
Se: rygg
Eksempel
  • det skal sterk rygg til for å tåle dette;
  • hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
  • i denne jobben trengs det en sterk rygg

bekvemme seg til

Betydning og bruk

få seg til;
orke;
nedlate seg til;
Eksempel
  • hun bekvemmet seg ikke engang til å gi beskjed

holde ut

Betydning og bruk

tåle eller orke;
ikke gi tapt;
Se: holde
Eksempel
  • situasjonen er ikke til å holde ut

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm