Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
forbryter, røver, kjeltring
Eksempel
- mordere og banditter
i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
Eksempel
- din banditt!

landsforvisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å forvise (1) eller bli forvist fra et land
Eksempel
- han ble dømt til landsforvisning
landflyktighet
Eksempel
- leve i landsforvisning

forvise

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- ( og vise (

Betydning og bruk

vise bort, utvise (1), deportere;
tvinge noen til å dra fra bostedet sitt
Eksempel
- de ble forvist til Sibir
plassere på et dårligere sted
Eksempel
- skapet ble forvist til loftet;
- hun ble forvist til garderoben