Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

sjakkel

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk shackle

Betydning og bruk

U-formet metallbøyle med løs bolt til å skjøte kjettinger med

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med splitte

Betydning og bruk

  1. stykke som er revet av ved knusing, sprengning eller lignende
    Eksempel
    • båten slo seg i splinter
  2. liten nagle til å sette gjennom hull i aksling, bolt eller lignende

Faste uttrykk

  • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget
    (etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store
  • splint i øyet
    forvrengt syn på virkeligheten
    • en imperialistisk splint i øyet

slå 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slá; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

stang, bolt eller bom til å stenge dør eller port med
Eksempel
  • skyve slåa for døra

Faste uttrykk

  • bak lås og slå
    i fengsel

skrue

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (mindre) bolt med hode og gjenger
    Eksempel
    • feste noe med skruer
  2. Eksempel
    • en underlig skrue

Faste uttrykk

  • ha en skrue løs
    være litt skrullete

klinke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
    Eksempel
    • klinke fast noe;
    • klinke sammen jernplater
  2. slå, støte eller sparke hardt
    Eksempel
    • klinke til noen;
    • de klinket hodene sammen så det sang

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjøre en helhjertet innsats;
    slå til, sette fart
    • klinke til fra start;
    • klinke til med ny banerekord

svingbolt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bolt (1) som bladene i en hengsel svinger rundt

stuke

verb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘være stiv’, beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

presse sammen metallstykke ved støting eller klemming
Eksempel
  • stuke en bolt

gjenget, gjengete

adjektiv

Betydning og bruk

som har gjenger (1
Eksempel
  • en gjenget bolt

ekspansjonsbolt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bolt (1) med splittet ende som utvider seg når bolten skrus fast, brukt til festing i betong, mur og lignende

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kil

Betydning og bruk

  1. redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
    Eksempel
    • dele steinblokker med kiler;
    • feste øksa til skaftet med en kile
  2. i overført betydning: noe som skiller
    Eksempel
    • slå en kile inn i idyllen
  3. noe som er formet som et trekantet stykke
    Eksempel
    • sy inn en kile i kjolelivet;
    • eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
  4. bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
  5. skrifttegn i kileskrift