Bokmålsordboka
sjakkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjakkel | sjakkelen | sjakler | sjaklene |
Opphav
engelsk shackleBetydning og bruk
metallbøyle med løs bolt til å skjøte kjettinger med
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjakkel | sjakkelen | sjakler | sjaklene |