Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

forplikte

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2 og plikt (1

Betydning og bruk

  1. få som plikt;
    binde
    Eksempel
    • avtalen forplikter partene til samarbeid;
    • være forpliktet til å betale erstatning;
    • en er forpliktet til å oppgi alle inntekter
  2. føre med seg ansvar
    Eksempel
    • adelskap forplikter;
    • det forplikter å ha fått stipend

Faste uttrykk

  • forplikte seg på
    sverge på;
    binde seg til
    • de må forplikte seg på rådende regler
  • forplikte seg til
    gjøre seg ansvarlig for noe
    • forplikte seg til å gjøre noe;
    • landene har forpliktet seg til å støtte arbeidet
  • føle seg forpliktet til
    føle at en er nødt til noe
    • føle seg forpliktet til å delta;
    • kjenne seg forpliktet til å hjelpe

uradel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

adel (1) med adelskap fra svært gammel tid;
jamfør ur- (1)

adelskap

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -skap

Betydning og bruk

  1. rett (2, 1) og verdighet som følger med adel (1)
    Eksempel
    • adelskap forplikter
  2. i overført betydning: adel (3)
    Eksempel
    • det sanne adelskap

adel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘(høybåren) ætt’; beslektet med norrønt aðal ‘egenskap’ og odel

Betydning og bruk

  1. særlig om eldre eller utenlandske forhold: (personer fra) øverste samfunnsklasse med arvelige særretter
    Eksempel
    • kongen og adelen;
    • den franske adelen;
    • være av gammel adel
  2. i overført betydning: gjev, opphøyd egenskap eller karakter;
    Eksempel
    • sinnets adel