Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

dødfødt, daudfødt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er født død
    Eksempel
    • barnet var dødfødt
  2. som på forhånd er dømt til å mislykkes;
    Eksempel
    • en dødfødt tanke;
    • planen var dødfødt

beit 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

bet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk faire la bête ‘tape spillet’, opprinnelig ‘oppføre seg som et dyr’; samme opprinnelse som beist

Betydning og bruk

i kortspill: bot for tapt eller ukorrekt spill

Faste uttrykk

  • gå beit
    • ikke greie å ta så mange stikk som en har meldt
    • ikke greie;
      mislykkes

anstøtsstein, anstøtssten

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘stein som en lett snubler over’

Betydning og bruk

hindring for at noe kan bli gjennomført;
årsak til at noe mislykkes
Eksempel
  • den store anstøtssteinen er godkjenningsordningen