Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

median

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin medianus ‘som fins i midten’, av medius ‘midtre’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: rett linje fra et hjørne i en trekant til midtpunktet på motstående side
  2. i statistikk: verdi som har den midtre plassen i en rekke av økende eller minkende verdier

kamstykke

substantiv intetkjønn

Opphav

av kam

Betydning og bruk

midtre stykke av rygg på slakt

meso-

prefiks

Opphav

av gresk mesos ‘i midten’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord for midtre delen av et tidsrom;
i ord som mesolittisk og mesozoisk

midlere

adjektiv

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • folk med midlere inntekter;
  • midlere skylag;
  • midlere avvik

aymara

substantiv hankjønn

Uttale

ajmaˊra

Opphav

gjennom spansk; fra aymara

Betydning og bruk

  1. (person av) folkegruppe i Sør-Amerika
  2. språk som blir snakket i den midtre og vestre delen av Sør-Amerika

stjertand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gressand som har lang, spiss midtre halefjær, og som hekker i Finnmark og fjellstrøkene i Sør-Norge, Anas acuta

belte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Betydning og bruk

  1. reim av tøy, lær eller metall;
    Eksempel
    • et belte om livet
  2. bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel;
  3. midtre, smal del av menneskekroppen;
  4. beltelignende del av et område eller en overflate
    Eksempel
    • et belte av snø;
    • et belte av barskog
  5. Eksempel
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
  7. bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
    Eksempel
    • ha blått belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
    • i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
    • i overført betydning: utillatelig angrepsmetode

albue 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt al(n)bogi, ǫlnbogi, av aln, ǫln ‘underarm’ og boge, bue

Betydning og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Eksempel
    • han brukte albuene til å dra seg framover;
    • slite hull på albuendvs. på ermet;
    • støte albuen
  2. albuformet rørstykke;
    jamfør kne (4)

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram, gjøre karriere uten å ta hensyn til andre