Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

sammen

adverb

Opphav

norrønt saman

Betydning og bruk

  1. i fellesskap, med hverandre, i hop
    Eksempel
    • stimle sammen;
    • sitte tett sammennær hverandre;
    • tromme sammen mye folk;
    • kalle sammen;
    • sammen om noe;
    • hun bodde sammen med foreldrene;
    • han eide hytta sammen med broren;
    • eie noe sammen;
    • snakke, arbeide sammen;
    • drikke et glass sammen;
    • ha barn sammen;
    • bo sammen
  2. mot hverandre
    Eksempel
    • slå hendene sammen;
    • bite tennene sammen;
    • bilene støtte sammen
  3. i haug, i en masse
    Eksempel
    • samle, spare sammensanke i hop;
    • flyte sammengå i ett;
    • blande sammen;
    • rote sammen papirene;
    • snøen var føket sammen
  4. i hop
    Eksempel
    • skyte, slå sønder og sammenhelt, fullstendig ; se sønder;
    • bryte, klappe sammenogså i overført betydning: få sammenbrudd;
    • brette, folde sammen;
    • slå sammen en boklukke;
    • det blir til sammen 800 kronersammenregnet, alt i alt;
    • regne, legge sammensummere, addere;
    • navnene deres nevnes alltid sammeni forbindelse med hverandre;
    • te, lyve
    • dikte, lyve sammen noe;
    • lime, spikre sammen;
    • alle sammen

Faste uttrykk

  • pakke sammen
    også i overført betydning: gi opp
  • skrumpe sammen
    minke
  • stå sammen
    samlet, gjøre felles sak
  • ta seg sammen
    stramme seg opp, konsentrere seg

eseløre

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør øre (3

Betydning og bruk

  1. øre på esel (1)
  2. brettet hjørne på blad i en bok
    Eksempel
    • brette et eseløre for å finne tilbake til rett side

erme

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ermr femininum; av arm (1

Betydning og bruk

stykke av klesplagg som dekker (en del av) armene
Eksempel
  • en skjorte med lange ermer;
  • strikke ermene først;
  • montere ermene

Faste uttrykk

  • brette opp ermene
    gjøre seg klar til innsats
  • ha i ermet
    ha i reserve;
    ha i bakhånd
    • ha en løsning i ermet
  • riste noe ut av ermet
    skaffe noe uventet;
    trylle fram noe

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    bli beskutt fra to sider
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene