Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

prorektor

substantiv hankjønn

Uttale

prorekˊtor, i flertall prorekˊtorer; prorektoˊrer

Opphav

av pro-

Betydning og bruk

stedfortredende rektor ved et universitet

professor

substantiv hankjønn

Uttale

profesˊsor, i flertall profesˊsorer; profesoˊrer

Opphav

fra latin, av profiteri ‘undervise offentlig’

Betydning og bruk

(tittel for) forsker og lærer av høyeste rang ved et universitet eller en høgskole
Eksempel
  • hun er professor i botanikk

lubrikator

substantiv hankjønn

Uttale

lubrikaˊtor, i flertall lubrikaˊtorer eller lubrikatoˊrer

Opphav

av latin lubricus ‘glatt’

Betydning og bruk

automatisk smøreapparat i en motor eller maskin

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i flertall menˊtorer eller mentoˊrer

Opphav

etter gresk Mentor, navnet på Odyssevs’ venn, som var rådgiver for hans sønn

Betydning og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleder og gir råd;

pastor

substantiv hankjønn

Uttale

pasˊtor, i flertall pasˊtorer; pastoˊrer

Opphav

fra latin ‘hyrde’

Betydning og bruk

tittel for prest, særlig i protestantiske kirker

oscillator

substantiv hankjønn

Uttale

osilaˊtor, i flertall osilaˊtorer eller osilatoˊrer

Betydning og bruk

  1. noe som svinger eller pendler;
    jamfør oscillere
  2. apparat eller system som lager mekaniske, elektriske eller akustiske svingninger

organisator

substantiv hankjønn

Uttale

årganisaˊtor, i flertall årganisaˊtorer eller årganisatoˊrer

Betydning og bruk

person som organiserer noe;
person som er flink til å organisere
Eksempel
  • arrangementet trenger en dyktig organisator

preseptor

substantiv hankjønn

Uttale

presepˊtor, i flertall presepˊtorer; preseptoˊrer

Opphav

av latin praecipere ‘foreskrive, undervise’

Betydning og bruk

om eldre forhold: privatlærer

pretor

substantiv hankjønn

Uttale

preˊtor, i flertall preˊtorer; pretoˊrer

Opphav

av latin praeire ‘gå foran’

Betydning og bruk

høy embetsmann i rettsvesenet i det gamle Roma

polyhistor

substantiv hankjønn

Uttale

polihiˊstor, i flertall polihiˊstorer; polihistoˊrer

Opphav

av gresk histor ‘kyndig’; jamfør poly-

Betydning og bruk

person som er kyndig i mange forskjellige vitenskaper