Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på 60 minutter
    Eksempel
    • gå ut en times tidca. en time;
    • tjene 300 kr (i) timen;
    • fartsgrensen er 50 km i timen;
    • åtte timers (arbeids)dag;
    • klokketime
  2. undervisningsperiode, oftest på 40 eller 45 minutter
    Eksempel
    • norsktime, spilletime;
    • bråke i timen
  3. (mer eller mindre) ubestemt tidsrom, stund
    Eksempel
    • jeg trodde min siste time var kommet
    • i uttrykket
  4. avtale om tidfestet stund til å utføre tjeneste
    Eksempel
    • få, bestille time hos frisøren;
    • jeg har time hos legen kl. 2

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i ellevte time
    (etter Matt 20,6–16) i siste liten
  • på timen
    øyeblikkelig, på (flyende) flekken

tilbaketrekking, tilbaketrekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

særlig om troppestyrker: det å trekke tilbake
Eksempel
  • krav om øyeblikkelig tilbaketrekking av troppene

stemningsutbrudd, stemningsutbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

utbrudd framkalt av (øyeblikkelig) stemning

sporenstreks

adverb

Opphav

etter tysk egentlig ‘i full galopp’, av eldre tysk Spornstreich ‘hogg med sporene’

Betydning og bruk

Eksempel
  • vi drog sporenstreks hit

sekund 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin forkorting av pars minuta secunda, egentlig ‘annen forminskelsesgrad’

Betydning og bruk

  1. tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ av et minutt, symbol s, forkorting sek
    Eksempel
    • i siste sekundi siste liten
  2. vinkelenhet, ¹⁄₃₆₀₀ av en grad

Faste uttrykk

  • på sekundet
    øyeblikkelig, presis

han

pronomen

Opphav

norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hankjønn:
    Eksempel
    • den hatten er hans;
    • han holder seg godt, far din;
    • han Per er gutten sin, det;
    • gutten er snill, han;
    • fanden har hestehov, og han halter;
    • jeg spurte han eller ham hva han egentlig mente;
    • faren min sa at han skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • han er det !
      • han med den blå genseren
  2. tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
    Eksempel
    • vil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
  3. i visse titler:
    Eksempel
    • Hans Kongelige Høyhet;
    • Hans Majestet
  4. i dialekt om vær- og vindforhold:
    Eksempel
    • han dreide vestlig;
    • han er kald i dag

fluks 2

adverb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med flukt

Betydning og bruk

brått, øyeblikkelig
Eksempel
  • hun dro fluks til Danmark