Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

vogge 2, vugge 2

verb

Betydning og bruk

  1. bevege seg eller gynge fram og tilbake, fra side til side eller opp og ned
    Eksempel
    • vogge med overkroppen;
    • gresset vogger i vinden;
    • måken vogger på bølgene
    • brukt som adjektiv:
      • voggende valsetakt
  2. sette i gyngende eller svaiende bevegelse
    Eksempel
    • vogge barnet i søvn
Artikkelside

vogge 1, vugge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge

Betydning og bruk

  1. spedbarnsseng med meier som kan rugges
    Eksempel
    • ligge i vogga
  2. i overført betydning: sted der noe begynner
    Eksempel
    • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • fra vogge til grav
    hele livet
Artikkelside

lalle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. snakke eller synge utydelig
    Eksempel
    • spedbarnet laller i vogga;
    • lalle på en tone
  2. i barnespråk: gå til sengs;
    legge lite barn
    Eksempel
    • lalle barna sine
Artikkelside

kryp

substantiv intetkjønn

Opphav

av krype

Betydning og bruk

  1. liten krypende skapning
    Eksempel
    • finne et lite kryp under en stein
  2. ussel person;
    liten, vergeløs skapning;
    Eksempel
    • ditt elendige kryp!
    • stakkars kryp!
    • i vogga lå et lite kryp
Artikkelside

bytting 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býting

Betydning og bruk

i folketro: stygt, vanskapt barn som en trodde de underjordiske hadde lagt i vogga i stedet for et menneskebarn
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vogge 2

vogga

verb

Opphav

av vogge (1

Tyding og bruk

  1. gynge eller svage fram og attende frå den eine sida til den andre eller opp og ned
    Døme
    • graset voggar i vinden;
    • måsen voggar i bølgjene
  2. setje i gyngande eller svagande rørsle
    Døme
    • ho vogga barnet i blund
Artikkelside

vogge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge (2

Tyding og bruk

  1. spedbarnsseng med meier som kan ruggast
    Døme
    • liggje i vogga
  2. i overført tyding: stad der noko begynner
    Døme
    • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • frå vogga til grava
    heile livet
Artikkelside

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

  1. stad der ein død person er gravlagd
    Døme
    • følgje nokon til grava;
    • senke kista i grava;
    • bli lagd i grava;
    • pynte grava;
    • faren ligg i grava;
    • finne graver frå vikingtida;
    • ho tok med seg løyndomen i grava
  3. utgrave hol til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • frå vogga til grava
    heile livet
  • få ei våt grav
    drukne
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • gå i grava
    døy
  • sende i grava
    valde at nokon døyr
  • snu seg i grava
    om avliden person: vere misnøgd og protestere
    • Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
  • stille som i grava
    svært stille
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå på kanten av grava
    vere like ved å døy
  • taus som grava
    heilt taus
Artikkelside

kryp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krype

Tyding og bruk

  1. liten krypande skapning
    Døme
    • finne eit lite kryp under ein stein
  2. ussel person;
    liten, verjelaus skapning;
    Døme
    • ditt elendige kryp!
    • stakkars kryp!
    • i vogga låg eit lite kryp
Artikkelside

vorre

vorra

verb

Tyding og bruk

snakke høgt, tale (usamanhengande) i munnen på kvarandre;
Døme
  • ungen låg og vorra i vogga
Artikkelside

byting 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i folketru: stygt, vanskapt barn som dei underjordiske har lagt i vogga i staden for eit menneskebarn
Artikkelside