Nynorskordboka
vorre
vorra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vorraå vorre | vorrar | vorra | har vorra | vorr!vorra!vorre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vorra + substantiv | vorra + substantiv | den/det vorra + substantiv | vorra + substantiv | vorrande |
Tyding og bruk
snakke høgt, tale (usamanhengande) i munnen på kvarandre;
Døme
- ungen låg og vorra i vogga