Bokmålsordboka
vogge 1, vugge 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vogge | voggen | vogger | voggene |
| en vugge | vuggen | vugger | vuggene | |
| hunkjønn | ei/en vogge | vogga | vogger | voggene |
| ei/en vugge | vugga | vugger | vuggene | |
Opphav
norrønt vagga; av vaggeBetydning og bruk
- spedbarnsseng med meier som kan rugges
Eksempel
- ligge i vogga
- i overført betydning: sted der noe begynner
Eksempel
- Morgedal er skisportens vogge
Faste uttrykk
- fra vogge til gravhele livet