Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

viljestyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha viljestyrke til å gjennomføre noe

karakterstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne til å stå imot;
jamfør karakter (2)

viljekraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tæl

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som tel

Betydning og bruk

(godt) stoff eller to, seighet, viljestyrke
Eksempel
  • det er tæl i den jenta

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)

selvprøvelse, sjølprøvelse

substantiv hankjønn

selvprøving, sjølprøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å prøve seg selv (sin karakter, viljestyrke eller lignende)
Eksempel
  • det var en selvprøvelse å gå gjennom alt dette

Nynorskordboka 5 oppslagsord

viljestyrke, viljesstyrke

substantiv hankjønn
Dette ordet har førebels ikkje fått definisjon i ordboka.

karakterstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne til å stå imot;
jamfør karakter (2)

viljekraft, viljeskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

viljestyrke

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som styrk

Tyding og bruk

  1. det å vere sterk, kraftig;
    Døme
    • armstyrke;
    • karakterstyrke;
    • viljestyrke;
    • guten har styrke for ein vaksen;
    • be om styrke til å halde ut;
    • styrken i laget var farten
  2. organisert flokk;
    (troppe)avdeling
    Døme
    • flåtestyrke;
    • geriljastyrke;
    • vaktstyrke;
    • dei militære styrkane

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt, energisk (for noko)

sjølvprøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å prøve seg sjølv (med omsyn til karakter, viljestyrke og liknande)
Døme
  • det var ei sjølvprøving å gå igjennom alt dette