Bokmålsordboka
selvprøvelse, sjølprøvelse
substantiv hankjønn
selvprøving, sjølprøving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvprøvelse | selvprøvelsen | selvprøvelser | selvprøvelsene |
| en selvprøving | selvprøvingen | selvprøvinger | selvprøvingene | |
| en sjølprøvelse | sjølprøvelsen | sjølprøvelser | sjølprøvelsene | |
| en sjølprøving | sjølprøvingen | sjølprøvinger | sjølprøvingene | |
| hunkjønn | ei/en selvprøving | selvprøvinga | selvprøvinger | selvprøvingene |
| ei/en sjølprøving | sjølprøvinga | sjølprøvinger | sjølprøvingene | |
Betydning og bruk
det å prøve seg selv (sin karakter, viljestyrke eller lignende)
Eksempel
- det var en selvprøvelse å gå gjennom alt dette