Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
139 treff
Bokmålsordboka
65
oppslagsord
vender
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vende
(
2
II)
Betydning og bruk
apparat eller redskap til å vende
eller
skifte noe med
som etterledd i ord som
høyvender
strømvender
Artikkelside
vender
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vendr
Betydning og bruk
person av et vestslavisk folk som i middelalderen bodde langs østersjøkysten av Tyskland
Artikkelside
vende
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
venda
;
beslektet
med
vinde
(
2
II)
Betydning og bruk
sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse slik at en annen side kommer fram eller opp
;
snu
(
2
II
, 1)
,
dreie
(1)
Eksempel
vende
høyet
;
vende seg langsomt rundt
;
vende blikket oppover
;
vende ansiktet mot noen
;
de vendte seg mot henne og smilte
;
vende på hodet
;
han vendte seg bort
ta en ny retning
;
snu
(
2
II
, 2)
Eksempel
vende kursen sørover
;
vende og gå tilbake
;
det lønner seg å
vende
i tide
peke i en viss retning
Eksempel
rommet
vender
ut mot sjøen
;
vende håndflatene oppover
;
vende våpenet mot noen
;
stolene stod vendt mot scenen
forflytte seg
;
reise
(
3
III
, 1)
,
dra
(13)
,
komme
(
2
II
, 2)
Eksempel
nå er det vel på tide å vende hjemover?
trekkfuglene vender sørover om høsten
få til å endre seg
;
snu til det bedre
Eksempel
vende en negativ utvikling
;
vende kampen til seier
sikte inn
;
rette
(
2
II
, 3)
Eksempel
vende oppmerksomheten mot noe
;
han prøvde å vende tankene mot morgendagen
Faste uttrykk
snu/vri og vende på
undersøke
eller
diskutere fra mange synsvinkler
det blir ikke bra samme hvordan en snur og
vender
på det
;
nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
vende noe/noen ryggen
avvise noen eller noe
;
holde seg borte fra noen eller noe
;
svikte
han har vendt foreldrene ryggen
;
hun vender problemene ryggen
vende hjem
komme tilbake til en plass en regner som hjem
byens store sønn vender hjem etter mange år i utlandet
vende inn
i matlaging: blande varsomt inn
vende om
endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning
;
snu om
(1)
båten vendte om på grunn av dårlig vær
;
mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
forandre framgangsmåte eller mening
;
snu om
(2)
forsøke å få skeptikerne til å vende om
;
partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
vende seg bort
snu seg slik at en ikke lenger har framsiden mot noe eller noen
vende seg bort fra lyset
;
han vendte seg bort fra de andre et øyeblikk
få et mer distansert forhold til
;
trekke seg unna
i ungdomstiden vendte hun seg bort fra de nære vennene sine
vende seg mot
gjøre til sin motstander eller fiende
;
ta kampen mot
vende seg mot sine egne
;
jeg føler at alle vender seg mot meg
flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
bedriften vender seg mot det internasjonale markedet
;
jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
vende seg til
henvende seg for råd, hjelp, inspirasjon eller annet
vende seg til eksperter for råd
vende tilbake
komme eller flytte til et sted en har vært eller bodd tidligere
det er godt å vende tilbake til hjemlandet
;
etter studiene vendte han tilbake til hjembygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstedet
ta opp igjen noe som har vært eller noe en har gjort tidligere
vende tilbake til gamle synder
;
slite med å vende tilbake til sitt normale liv etter ulykken
Artikkelside
vende
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vende
(
2
II)
Betydning og bruk
tur fram og tilbake
;
vending
(2)
,
runde
(
1
I
, 2)
Eksempel
gjøre en
vende
til byen
;
få med alt utstyret i én
vende
Artikkelside
ytterside
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
side som vender utover
;
utside
;
motsatt
innerside
Eksempel
døra kan bare låses fra
yttersiden
side eller kant lengst ut
;
ytterkant
(1)
Eksempel
passere noen på yttersiden
Artikkelside
vende tilbake
Betydning og bruk
Se:
vende
komme eller flytte til et sted en har vært eller bodd tidligere
Eksempel
det er godt å vende tilbake til hjemlandet
;
etter studiene vendte han tilbake til hjembygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstedet
ta opp igjen noe som har vært eller noe en har gjort tidligere
Eksempel
vende tilbake til gamle synder
;
slite med å vende tilbake til sitt normale liv etter ulykken
Artikkelside
vende seg mot
Betydning og bruk
Se:
vende
gjøre til sin motstander eller fiende
;
ta kampen mot
Eksempel
vende seg mot sine egne
;
jeg føler at alle vender seg mot meg
flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
Eksempel
bedriften vender seg mot det internasjonale markedet
;
jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
Artikkelside
snu/vri og vende på
Betydning og bruk
undersøke
eller
diskutere fra mange synsvinkler
;
Se:
snu
,
vende
Eksempel
det blir ikke bra samme hvordan en snur og
vender
på det
;
nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
Artikkelside
vende hjem
Betydning og bruk
komme tilbake til en plass en regner som hjem
;
Se:
vende
Eksempel
byens store sønn vender hjem etter mange år i utlandet
Artikkelside
vrenge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rengja
;
jamfør
vrang
Betydning og bruk
snu innsiden ut
;
vri slik at vrangsiden vender ut
Eksempel
vrenge
genseren
;
vrenge
lommene
;
vinden vrengte paraplyen
;
jeg
vrenger
av meg de våte klærne
brukt som
adjektiv
:
en vrengt paraply
vri eller tvinge ut av stilling eller retning
;
gjøre om
Eksempel
han
vrengte
munnen til et spydig smil
;
hun vrenger på stemmen
;
sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen
;
vrenge gitaren
brukt som
adjektiv
:
vrengte gitarriff
(under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre
;
avsløre
(1)
Eksempel
vrenge sjelen sin
;
artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe
;
fordreie
Eksempel
vri og
vrenge
på alt som blir sagt
;
vrenge på ordene
;
de vrenger på sannheten
Faste uttrykk
vrenge seg
vri seg så innsiden kommer ut
paraplyen vrengte seg
knytte seg av kvalme eller vemmelse
magen vrengte seg
Artikkelside
Nynorskordboka
74
oppslagsord
vender
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindr, vendr
Tyding og bruk
person av eit vestslavisk folk som i mellomalderen budde langs austersjøkysten av Tyskland
Artikkelside
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp
;
snu
(
2
II
, 1)
,
dreie
(1)
Døme
plogen vender grastorva
;
vende nasen heimover
;
vende blikket nedover
;
dei vende ansikta mot kvarandre
;
vende på hovudet
ta ei anna lei
;
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende kursen nordover
;
vende og gå tilbake
;
det gjeld å vende i tide
peike i ei viss retning
Døme
rommet vender ut mot hagen
;
vende handflatene oppover
;
vende våpenet mot noko
;
stolane stod vende mot scena
forflytte seg
;
reise
(
3
III
, 1)
,
dra
(17)
,
kome
(
2
II
, 2)
Døme
skal vi vende heimover snart?
trekkfuglane vender sørover om hausten
få til å endre seg
;
snu til det betre
Døme
vende ei negativ utvikling
;
vende kampen til siger
sikte inn
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
vende merksemda mot det største problemet
;
vende tankane mot noko anna
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
snu/vri og vende på
undersøkje
eller
diskutere frå mange synsvinklar
;
saumfare
pappa skal alltid snu og vende på det eg seier
;
det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende heim
kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
eldstedottera vender heim etter sommaren
vende inn
i matlaging: blande varsamt inn
vende om
endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
båten vende om grunna dårleg vêr
;
vegen er no stengt, og bilane må vende om
forandre framgangsmåte eller meining
forsøkje å få skeptikarane til å vende om
;
prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
vende seg bort
snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
vende seg bort frå fjernsynet
;
ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
få eit meir distansert forhold til
;
trekkje seg unna
han har vendt seg bort frå familien sin
vende seg mot
gjere til ein motstandar eller fiende
;
ta kampen mot
vende seg mot sine eigne
;
eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden
;
artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
vende seg til
rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
vende tilbake
kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
det er godt å vende tilbake til heimlandet
;
etter reisa vende ho tilbake til heimbygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
vende tilbake til kvardagen
;
eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside
vend
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vende
(
3
III)
Tyding og bruk
vende
(
1
I)
,
vending
(2)
Døme
bere alt utstyret i ei vend
snunad
,
omskifte
Døme
ei vend i krigen
(melodi til ei) verselinje
Døme
eg kan berre første venda
skrålinje eller rettside på vove tøy
Artikkelside
vende
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vende
(
3
III)
Tyding og bruk
gonge eller tur fram og tilbake
;
vending
(2)
,
runde
(
1
I
, 2)
Døme
gjere ei vende til byen
;
bere lasset i tre vender
;
få med alt i ei vende
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hryggr
Tyding og bruk
bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
Døme
rette ryggen
;
vere brei over ryggen
;
han låg på ryggen i blomsterenga
;
ho klappa hunden på ryggen
;
sitje på ryggen av ein hest
som etterledd i ord som
hesterygg
korsrygg
krokrygg
øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag
og liknande
Døme
vi følgde ryggen oppetter fjellet
som etterledd i ord som
fjellrygg
åsrygg
øvste kant eller del av noko
som etterledd i ord som
bølgjerygg
knivrygg
naserygg
del på stol, benk
og liknande
til å lene ryggen mot
;
rygglene
,
ryggstø
bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
Døme
boka har losna i ryggen
;
på ryggen står tittel og forfattar av boka
som etterledd i ord som
skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
hol i ryggen på jakka
ryggsymjing
Døme
ho konkurrerte i bryst og rygg
Faste uttrykk
bak ryggen på nokon
utan at vedkomande veit om det
;
i smug
brekke ryggen
lide stor skade eller reduksjon
økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik
;
bransjen held på å brekke ryggen
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
ha i ryggen
kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
leggje/setje ryggen til
hjelpe til
dette krev at alle legg ryggen til
;
du må setje ryggen til om du skal klare dette
liggje med brekt rygg
ha lidd stor skade
;
vere særs redusert
partiet låg med brekt rygg etter valet
;
industrien ligg med brekt rygg
med ryggen mot veggen
utan mogelegheit til å dra seg attende
;
på siste skanse
dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve
;
han vart pressa og stod med ryggen mot veggen
;
butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
midt i/på ryggen
slett ikkje
;
midt i ræva
denne boka interesserer meg midt i ryggen
;
VM bryr oss midt på ryggen
pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
smiske
for nokon
han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
skyte rygg
bli sint, vise uvilje
leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
krumme ryggen
å skyte rygg er ein god øving for ryggen
sterk rygg
evne til å tole mykje
det skal sterk rygg til for å tole dette
;
han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset
;
det krevst ein sterk rygg i denne jobben
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
til dømes
depresjon eller rus, som plagar ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
ta på ryggen
ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende ryggen til nokon/noko
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei har vendt ryggen til tradisjonane
;
han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside
vende tilbake
Tyding og bruk
Sjå:
vende
kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
Døme
det er godt å vende tilbake til heimlandet
;
etter reisa vende ho tilbake til heimbygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
Døme
vende tilbake til kvardagen
;
eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside
sørhall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
hall
(
4
IV)
Tyding og bruk
hall
(
4
IV
, 2)
som vender mot sør
;
sørhalling
Artikkelside
solhall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bakke som vender mot sola
;
hall
(
4
IV
, 2)
Døme
huset ligg i solhallet
Artikkelside
nordhall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skråning eller fjellside som vender mot nord
;
jamfør
hall
(
4
IV
, 2)
Artikkelside
tvenn
,
tvinn
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tvennr, tvinnr
;
samanheng
med
tvi-
Tyding og bruk
dobbel
;
særleg
i
fleirtal
:
to
(
3
III)
Døme
gjere noko
tvenne
gonger
el.
gongene
;
det tok seg opp att
tvenne
vender
el.
vendene
–
to gonger
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100