Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

vara

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kortform av vararepresentant

var 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ver, av verja ‘bre over, dekke’; jamfør verge (4

Betydning og bruk

beskyttende overtrekk;
jamfør putevar

vare 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vara

Betydning og bruk

ting eller produkt til å handle (2) med
Eksempel
  • varer og tjenester;
  • en sjelden vare;
  • prima varer;
  • føre gode varer

Faste uttrykk

assisterende rektor

Betydning og bruk

nestleder av skole;
vara for rektor;

vare 3

verb

Opphav

norrønt vara; beslektet med var (3

Betydning og bruk

advare, varsle

Faste uttrykk

  • vare seg
    være forsiktig, vokte seg

assistere

verb

Uttale

asisteˊre

Opphav

fra latin ‘stille ved siden av’, av ad ‘til’ og sistere ‘stille’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • assistere noen i arbeidet;
    • assistere et fartøy i havsnød

Faste uttrykk

  • assisterende direktør
    stillingstittel for person som er stedfortreder for direktøren;
    nestleder i en virksomhet
  • assisterende rektor
    nestleder av skole;
    vara for rektor
  • assistert befruktning
    befruktning som skjer utenfor kroppen eller ved inseminasjon
  • assistert selvmord
    prosedyre der en pasient får hjelp til å ta sitt eget liv, for eksempel ved at en lege gir pasienten medikamenter

varaforkvinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av vara-

Betydning og bruk

kvinnelig nestleder

varamedlem

substantiv intetkjønn

Opphav

av vara-

Betydning og bruk

vararepresentant

substantiv hankjønn

Opphav

av vara-

Betydning og bruk

person som er valgt til å tre i stedet for en annen når hen får forfall
Eksempel
  • velge vararepresentanter til styret

varaperson

substantiv hankjønn

Opphav

av vara-

Betydning og bruk

Nynorskordboka 40 oppslagsord

vare 3

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vara; samanheng med var (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • vare seg
    vere varsam

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • lageret varer ut året

Faste uttrykk

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år

vara

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kortform av vararepresentant

var 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ver, av verja ‘breie over, dekkje’; jamfør verje (2

Tyding og bruk

vernande overtrekk;
jamfør putevar

var 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med verk (1

Tyding og bruk

(tørka) slim;
Døme
  • ha var i augekroken

vare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vara

Tyding og bruk

ting eller produkt til å handle (2) med
Døme
  • varer og tenester;
  • ei sjeldan vare;
  • prima varer;
  • nærbutikken fører gode varer

Faste uttrykk

gå ut på dato

Tyding og bruk

Sjå: dato
  1. Døme
    • vara har gått ut på dato;
    • ete mat som har gått ut på dato;
    • denne mjølka er utgått på dato
  2. Døme
    • meiningar som har gått ut på dato;
    • togskjenene har for lengst gått ut på dato;
    • dette systemet er utgått på dato

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno

subsidiær

adjektiv

Opphav

frå latin ‘hjelpe-, vara-'

Tyding og bruk

som kjem i staden for;
Døme
  • få 50 000 kr i bot, subsidiært fem dagars fengsel

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få røre seg fritt;
    Døme
    • ho prøver å sleppe unna arbeidet;
    • han slepp snart ut av fengselet;
    • vi slepp ikkje inn på arenaen før klokka 20;
    • dei har sloppe fri frå fangenskap;
    • eg slapp heldigvis gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidleg frå skulen i dag
  2. bli friteken eller spart for;
    bli kvitt;
    Døme
    • dei slapp frå ulykka med mindre skadar;
    • eg slepp å gå på butikken i dag;
    • dei slapp å betale full pris for vara;
    • han håper å sleppe lang kø
  3. Døme
    • fatet slapp ut av hendene mine

Faste uttrykk

  • sleppe opp for
    gå tom for noko;
    bli lens for noko
    • vi har sloppe opp for mjølk
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet