Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
112 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

utvidet, utvida

adjektiv

Opphav

av utvide

Betydning og bruk

som er gjort mer omfattende;
større, bredere
Eksempel
  • en utvidet bruk av hjelpemidler;
  • utvidede tilbud
Artikkelside

utvide

verb

Opphav

jamfør vide (2

Betydning og bruk

gjøre større eller mer omfattende;
jamfør utvidet
Eksempel
  • utvide veien;
  • utvide sin horisont

Faste uttrykk

  • utvide en brøk
    multiplisere teller og nevner med samme tall
  • utvide seg
    bli større
    • et stoff som utvider seg i varmen
Artikkelside

utvidelsesplan, utvidingsplan

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plan om å utvide
Artikkelside

våpenarsenal

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør arsenal

Betydning og bruk

forråd av våpen
Eksempel
  • ha et stort våpenarsenal;
  • utvide våpenarsenalet med atomvåpen
Artikkelside

vikke 2, vigge 2

verb

Opphav

jamfør norrønt víðga, víðka ‘utvide’

Betydning og bruk

bøye annenhver sagtann til samme side slik at saga får romsligere skjær
Artikkelside

ters 2

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk teer(t)s

Betydning og bruk

liten trekloss som brukes som stopper i øyet (1 på et tau eller til å utvide et slikt øye
Artikkelside

ete om seg

Betydning og bruk

spre seg;
vokse i omfang;
utvide seg;
Se: ete
Eksempel
  • katastrofen eter om seg;
  • prosjektet åt om seg
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside

spise om seg

Betydning og bruk

spre seg;
vokse i omfang;
utvide seg;
Se: spise
Eksempel
  • industrien spiser om seg i byen;
  • propagandaen har spist om seg
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    1. spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    3. gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    2. ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

utvide

utvida

verb

Opphav

jamfør vide (2

Tyding og bruk

gjere større eller meir omfattande;
jamfør utvida
Døme
  • utvide butikken;
  • utvide tilbodet

Faste uttrykk

  • utvide ein brøk
    multiplisere teller og nemnar med same tal
  • utvide seg
    bli større
    • materialet utvidar seg i varmen
Artikkelside

utvida

adjektiv

Opphav

av utvide

Tyding og bruk

som er gjort meir omfattande;
større, breiare
Døme
  • utvida tilbod;
  • eit utvida omgrep
Artikkelside

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
    Døme
    • dei høyrer til ei stor slekt;
    • vi møtte ofte slekt og vener;
    • vi er av same slekta
  2. kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
    Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt;
    • den oppveksande slekta
  3. i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    1. i familie med
      • vi er i slekt med dei langt ute
    2. av liknande type
      • rocken er i slekt med bluesen
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

utblokka

adjektiv

Tyding og bruk

som er utvida ved å blokke (2
Døme
  • utblokka sko;
  • utblokka blodårer
Artikkelside

tjukke slekta

Tyding og bruk

heile den utvida slekta;
Sjå: tjukk
Døme
  • invitere tjukke slekta i bryllaup;
  • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. som har stor masse;
    Døme
    • ein tjukk stolpe;
    • ha tjukke fingrar;
    • låra har vorte tjukkare i det siste;
    • eg likar å vere litt tjukk
  2. med stor tjukn (1);
    med stort tverrmål
    Døme
    • isen er fleire meter tjukk;
    • huset har tjukke vegger;
    • lese ei tjukk bok;
    • støvet låg i tjukke lag oppå skapet;
    • leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva;
    • ha tjukke briller
  3. som har einskilde delar som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras;
    • gå inn i tjukke skogen;
    • bu midt i tjukke byen;
    • det var tjukt med folk
  4. som er laga av grove og varme materiale
    Døme
    • kle på seg ei tjukk jakke;
    • pakke seg inn i eit tjukt teppe
  5. om væske: som flyt tungt;
    Døme
    • tjukk måling;
    • gjere sausen tjukk og god
  6. om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
    Døme
    • tjukk luft;
    • tjukk røyk;
    • skyene var tjukke og mørke
  7. om røyst: som skurrar eller læt ureint
    Døme
    • vere tjukk i mælet;
    • røysta vart tjukk av gråt
  8. om talemål: utprega, folkeleg (2)
    Døme
    • prate eit tjukt sognemål;
    • ha ein tjukk aksent
  9. om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

vernepliktig

adjektiv

Tyding og bruk

som har eller avtener verneplikt
Døme
  • vernepliktig ungdom;
  • vernepliktige soldatar
  • brukt som substantiv:
    • øvingstida for dei vernepliktige vart utvida

Faste uttrykk

  • vernepliktig befal
    befal som er tenestepliktig i krig, men som berre gjer kortare, periodevis teneste i fredstid;
    til skilnad frå yrkesbefal
Artikkelside

skei

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skeið

Tyding og bruk

  1. reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ete meir eller mindre flytande mat med eller til å røre, ause eller strø med
    Døme
    • leggje fram kniv, skei og gaffel;
    • få ei skei med tran
  2. innhald i ei skei (1)
    Døme
    • ei skei sukker
  4. sluk (1 forma som eit skeiblad

Faste uttrykk

  • ta skeia i ei anna hand
    endre seg heilt, ta seg saman
Artikkelside

ditten

substantiv hankjønn

Opphav

utvida form av ditt

Faste uttrykk

  • ditten og datten
    ditt og datt, likt og ulikt
    • menneske som har peiling på ditten og datten
Artikkelside

åreknute, åreknut

substantiv hankjønn

Opphav

av åre (2

Tyding og bruk

sjukleg utvida vene, særleg i legger og lår
Artikkelside