Avansert søk

769 treff

Bokmålsordboka 381 oppslagsord

uttrykk

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Ausdruck; fra fransk expression

Betydning og bruk

  1. det å vise seg;
    det å tre fram
    Eksempel
    • hun lot sine følelser komme til uttrykk;
    • han gav uttrykk for sin bitterhet;
    • blomstene er et uttrykk for deltakelse
  2. Eksempel
    • han svarte med et beklagende uttrykk
  3. synlig innlevelse
    Eksempel
    • tolke diktet med uttrykk
  4. språklig utforming;
    Eksempel
    • et engelsk uttrykk;
    • et mildt uttrykk;
    • bruke grove uttrykk
  5. tegn eller en forbindelse av tegn som står som betegnelse for noe
    Eksempel
    • et matematisk uttrykk

Faste uttrykk

  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk

uttrykke

verb

Opphav

etter tysk; fra fransk exprimer

Betydning og bruk

  1. meddele språklig eller på annen måte;
    ytre, si, formulere
    Eksempel
    • uttrykke bekymring;
    • uttrykke sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen;
    • hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
  2. fastsette med en verdi eller et mål
    Eksempel
    • finn lengden uttrykt i meter
  3. brukt som adjektiv: tydelig, utpreget
    Eksempel
    • han er sin fars uttrykte bilde

Faste uttrykk

  • uttrykke seg
    ordlegge seg;
    formulere noe muntlig eller skriftlig
    • han uttrykker seg ofte uklart

tja

interjeksjon

Betydning og bruk

uttrykk for tvil eller ettertenksomhet;
Eksempel
  • tja, jeg vet sannelig ikke
  • brukt som substantiv:
    • bare få et tja til svar

syte

verb

Opphav

norrønt sýta; av sut

Betydning og bruk

gi uttrykk for misnøye;
jamre seg;
Eksempel
  • sutre og syte

Faste uttrykk

  • syte for
    ta seg av;
    sørge for (2)
    • hun sytte for husrom;
    • de syter for at turistene får oppleve noe

idiomatisk

adjektiv

Opphav

av gresk idiomatikos; jamfør idiom

Betydning og bruk

som er særegen for et språk;
Eksempel
  • et idiomatisk uttrykk

ekte 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av ekte (2

Betydning og bruk

brukt i uttrykk for å gifte seg
Eksempel
  • ta noen til ekte;
  • få noen til ekte

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig

regulær

adjektiv

Opphav

av latin regularis, av regula ‘rettesnor’

Betydning og bruk

  1. regelmessig;
    Eksempel
    • en regulær mangekant
  2. Eksempel
    • det var en regulær kalddusj

Faste uttrykk

  • regulære tropper
    tropper som hører til landets faste hær
  • regulært uttrykk
    i matematisk logikk og IT: system for bruk av spesialtegn og bokstaver til å styre operasjoner i dataprogram

kjælen

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘frysen’, av norrønt kala ‘gjøre kald’

Betydning og bruk

  1. som gjerne vil kjæle eller bli kjælt
    Eksempel
    • en kjælen kattunge;
    • være kjælen av seg
  2. om ord, toner, handling eller lignende: som gir uttrykk for eller vitner om varme følelser
    Eksempel
    • kjælne ord;
    • et smilende ansikt med kjælne øyne

Nynorskordboka 388 oppslagsord

uttrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Ausdruck; frå fransk expression

Tyding og bruk

  1. det å vise seg;
    det å kome fram
    Døme
    • la kjenslene kome til uttrykk;
    • kritikken kjem til uttrykk i avisspaltene;
    • gje uttrykk for stor sorg
  2. Døme
    • setje opp eit forundra uttrykk
  3. synleg innleving
    Døme
    • tolke diktet med uttrykk;
    • leggje uttrykk i songen
  4. språkleg utforming;
    Døme
    • ord og uttrykk frå talemålet;
    • bruke sterke uttrykk;
    • gje uttrykk for tankane sine
  5. teikn eller samband av teikn som står for eit omgrep
    Døme
    • matematiske uttrykk

Faste uttrykk

  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

  1. meddele språkleg eller på anna vis;
    ytre, seie, formulere
    Døme
    • uttrykkje stor takk;
    • uttrykkje kva ein meiner;
    • dei uttrykte si misnøye;
    • valet uttrykkjer folkeviljen;
    • gjennom kunsten uttrykkjer ho at det finst håp
  2. fastsetje med ein verdi eller eit mål
    Døme
    • finn lengda uttrykt i meter

Faste uttrykk

  • uttrykkje seg
    ordleggje seg;
    formulere noko munnleg eller skriftleg
    • uttrykkje seg klart;
    • måten ein uttrykkjer seg på

mukk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av mukke (2

Tyding og bruk

(lågmælt) uttrykk for å vere sur eller midnøgd;
Døme
  • eg vil ikkje høyre ein mukk frå deg!

Faste uttrykk

  • ikkje forstå/skjøne ein mukk
    ikkje forstå noko
    • eg forstod ikkje ein mukk av det han sa;
    • han skjøna ikkje ein mukk av kunsten

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!
  • pynte/sminke grisen
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke liket
    • politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane;
    • asfalteringa vart gjord for å sminke grisen

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

syte 2

syta

verb

Opphav

norrønt sýta; av sut

Tyding og bruk

gje uttrykk for misnøye;
jamre seg;
Døme
  • dei berre går og syter

Faste uttrykk

  • syte for
    ta seg av;
    sørgje for (2)
    • ho syter for mat og klede;
    • ha mange å syte for

tvinne

tvinna

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘doble, tvinne’; av tvenn

Tyding og bruk

  1. sno (3 to eller fleire trådar eller liknande saman;
    slyngje
    Døme
    • tvinne saman to trådar;
    • tvinne ein tråd;
    • tvinne barten sin;
    • snøret har tvinna seg;
    • tvinne seg som ein ål
  2. i overført tyding: flette (4, 2) saman
    Døme
    • tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltottar/fingrar
    brukt som uttrykk for å vere gjerandslaus eller opprådd
    • ho sat berre der og tvinna tommeltottar;
    • bli sitjande gjerandslaus og tvinne fingrar

synonymi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at to eller fleire ord er synonyme (2
  2. det å bruke ulike ord som nyanserte uttrykk for same omgrepet

antonym 2

adjektiv

Opphav

av gresk ant- ‘motsett’ og onyma ‘namn’

Tyding og bruk

som har motsett tyding;
Døme
  • antonyme ord og uttrykk