Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
422 treff

Bokmålsordboka 203 oppslagsord

utstyr

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør utstyre

Betydning og bruk

  1. ting en trenger for å få utført visse virksomheter;
    Eksempel
    • medisinsk utstyr;
    • kostbare apparater og utstyr;
    • ha personlig utstyr på badet
  2. ytre framtoning, utseende (særlig på trykt verk)
    Eksempel
    • boka har fått praktfullt utstyr
Artikkelside

utstyre

verb

Opphav

etter lavtysk ‘sende ut’

Betydning og bruk

  1. forsyne med utstyr;
    skaffe det nødvendige;
    Eksempel
    • være utstyrt med alle hjelpemidler;
    • leiligheten var godt utstyrt;
    • utstyre seg med skuddsikker vest
  2. brukt som adjektiv: utrustet (2) med gode evner
    Eksempel
    • være godt utstyrt fra naturens side
Artikkelside

varselfarge, varselsfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. iøynefallende farge hos dyr, særlig insekt
  2. avstikkende farge på klær eller utstyr, brukt for å bli sett
    Eksempel
    • høyrødt er en god varselfarge;
    • et skilt i varselfarger
Artikkelside

vaskerom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom med utstyr til klesvask
Eksempel
  • bad og vaskerom vegg i vegg
Artikkelside

tilbehør

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk tobehore

Betydning og bruk

  1. noe som normalt hører til noe;
    utstyr eller gjenstand som brukes sammen med noe
    Eksempel
    • en regattabåt med alt tilbehør
  2. mat som spises sammen med en rett
    Eksempel
    • spise lutefisk med bacon og ertestuing som tilbehør
Artikkelside

stæsj

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk stash ‘noe som er gjemt unna’

Betydning og bruk

overdådig eller uviktig ting eller utstyr;
Eksempel
  • ta med seg veske, solbriller, hårpynt og annet stæsj;
  • bilen kommer med ryggekamera og diverse stæsj
Artikkelside

stæsje

verb

Opphav

av stæsj

Betydning og bruk

pynte eller legge til ekstra utstyr;
Eksempel
  • stæsje opp boliger for salg;
  • pynte og stæsje seg før en date
Artikkelside

tøle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

oftest i flertall: utstyr, saker, småting;
Eksempel
  • pakke sammen tølene sine;
  • lete i tølene sine
Artikkelside

basecamp

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk base camp

Betydning og bruk

leir hvor det er samlet utstyr og forsyninger (særlig for fjellklatring)
Eksempel
  • sherpaene har forlatt basecampen nedenfor Mount Everest
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

Nynorskordboka 219 oppslagsord

utstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør utstyre

Tyding og bruk

  1. ting ein treng for å få utført visse verksemder;
    Døme
    • teknisk utstyr;
    • ha med seg personleg utstyr på tur;
    • vedlikhald av ski og anna utstyr
  2. utbunad, utsjånad (særleg på trykt verk)
    Døme
    • boka har fått praktfullt utstyr
Artikkelside

utstyre

utstyra

verb

Opphav

etter lågtysk ‘sende ut’

Tyding og bruk

  1. sørgje for utstyr til;
    skaffe det som trengst til;
    Døme
    • utstyre huset med innbu;
    • utstyre seg med moderne klede;
    • vere utstyrt med alle hjelpemiddel;
    • sjukehuset er godt utstyrt
  2. brukt som adjektiv: utrusta (2) med gode evner
    Døme
    • ho er godt utstyrt frå naturen
Artikkelside

accessoirar, aksessoarar

substantiv hankjønn

Uttale

aksesoaˊrar

Opphav

frå fransk; av mellomalderlatin accessorius ‘underordna, attåt’

Tyding og bruk

utstyr, tillegg til klesdrakt, til dømes hanskar, veske, smykke
Artikkelside

vaskerom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom med utstyr til vasking av klede
Døme
  • bad og vaskerom vegg i vegg
Artikkelside

varselfarge

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. særmerkt farge hos dyr, særleg insekt
  2. avstikkande farge på klede eller utstyr, brukt for å bli sett
    Døme
    • gult og raudt er varselfargar;
    • hjelpemannskapet er kledd i lett synlege varselfargar
Artikkelside

tilbehøyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk tobehore

Tyding og bruk

  1. noko som normalt høyrer til noko;
    utstyr eller gjenstand som blir brukt saman med noko
    Døme
    • da eg kjøpte mobilen, fekk eg med deksel og høyretelefonar som tilbehøyr
  2. mat som ein et saman med ein rett
    Døme
    • vi har ofte ertestuing som tilbehøyr til kjøtkakene
Artikkelside

tidsmessig

adjektiv

Opphav

jamfør -messig

Tyding og bruk

  1. som har med tid å gjere
    • brukt som adverb:
      • prosjektet er tidsmessig krevjande
  2. som høver for eller tilfredsstiller krav i tida;
    Døme
    • dei har kjøpt nytt og tidsmessig utstyr
  3. som høver med smaken eller moten i tida;
    Døme
    • eit tidsmessig interiør;
    • tidsmessige meiningar
Artikkelside

tøle

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som tol (2

Tyding og bruk

oftast i fleirtal: utstyr, saker, småting;
Døme
  • pakke saman tølene sine;
  • ta tølene sine og gå;
  • eg skal sjå etter i tølene mine
Artikkelside

tøler

substantiv

Opphav

same opphav som tol (2

Tyding og bruk

utstyr, saker, småting
Døme
  • pakke saman tølene sine;
  • ta tølene og gå;
  • eg skal sjå etter i tølene mine
Artikkelside

stæsje

stæsja

verb

Opphav

av stæsj

Tyding og bruk

pynte eller leggje til ekstra utstyr;
Døme
  • stæsje opp bilen for sal;
  • alle hadde pynta og stæsja seg heilt likt
Artikkelside