Avansert søk

422 treff

Bokmålsordboka 203 oppslagsord

utstyr

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør utstyre

Betydning og bruk

  1. ting en trenger for å få utført visse virksomheter;
    Eksempel
    • medisinsk utstyr;
    • kostbare apparater og utstyr;
    • ha personlig utstyr på badet
  2. ytre framtoning, utseende (særlig på trykt verk)
    Eksempel
    • boka har fått praktfullt utstyr

utstyre

verb

Opphav

etter lavtysk ‘sende ut’

Betydning og bruk

  1. forsyne med utstyr;
    skaffe det nødvendige;
    Eksempel
    • være utstyrt med alle hjelpemidler;
    • leiligheten var godt utstyrt;
    • utstyre seg med skuddsikker vest
  2. brukt som adjektiv: utrustet (2) med gode evner
    Eksempel
    • være godt utstyrt fra naturens side

varselfarge, varselsfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. iøynefallende farge hos dyr, særlig insekt
  2. avstikkende farge på klær eller utstyr, brukt for å bli sett
    Eksempel
    • høyrødt er en god varselfarge;
    • et skilt i varselfarger

vaskerom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom med utstyr til klesvask
Eksempel
  • bad og vaskerom vegg i vegg

tilbehør

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk tobehore

Betydning og bruk

  1. noe som normalt hører til noe;
    utstyr eller gjenstand som brukes sammen med noe
    Eksempel
    • en regattabåt med alt tilbehør
  2. mat som spises sammen med en rett
    Eksempel
    • spise lutefisk med bacon og ertestuing som tilbehør

stæsj

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk stash ‘noe som er gjemt unna’

Betydning og bruk

overdådig eller uviktig ting eller utstyr;
Eksempel
  • ta med seg veske, solbriller, hårpynt og annet stæsj;
  • bilen kommer med ryggekamera og diverse stæsj

stæsje

verb

Opphav

av stæsj

Betydning og bruk

pynte eller legge til ekstra utstyr;
Eksempel
  • stæsje opp boliger for salg;
  • pynte og stæsje seg før en date

tøle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

oftest i flertall: utstyr, saker, småting;
Eksempel
  • pakke sammen tølene sine;
  • lete i tølene sine

basecamp

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk base camp

Betydning og bruk

leir hvor det er samlet utstyr og forsyninger (særlig for fjellklatring)
Eksempel
  • sherpaene har forlatt basecampen nedenfor Mount Everest

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp

Nynorskordboka 219 oppslagsord

utstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør utstyre

Tyding og bruk

  1. ting ein treng for å få utført visse verksemder;
    Døme
    • teknisk utstyr;
    • ha med seg personleg utstyr på tur;
    • vedlikhald av ski og anna utstyr
  2. utbunad, utsjånad (særleg på trykt verk)
    Døme
    • boka har fått praktfullt utstyr

utstyre

utstyra

verb

Opphav

etter lågtysk ‘sende ut’

Tyding og bruk

  1. sørgje for utstyr til;
    skaffe det som trengst til;
    Døme
    • utstyre huset med innbu;
    • utstyre seg med moderne klede;
    • vere utstyrt med alle hjelpemiddel;
    • sjukehuset er godt utstyrt
  2. brukt som adjektiv: utrusta (2) med gode evner
    Døme
    • ho er godt utstyrt frå naturen

accessoirar, aksessoarar

substantiv hankjønn

Uttale

aksesoaˊrar

Opphav

frå fransk; av mellomalderlatin accessorius ‘underordna, attåt’

Tyding og bruk

utstyr, tillegg til klesdrakt, til dømes hanskar, veske, smykke

vaskerom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom med utstyr til vasking av klede
Døme
  • bad og vaskerom vegg i vegg

varselfarge

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. særmerkt farge hos dyr, særleg insekt
  2. avstikkande farge på klede eller utstyr, brukt for å bli sett
    Døme
    • gult og raudt er varselfargar;
    • hjelpemannskapet er kledd i lett synlege varselfargar

tilbehøyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk tobehore

Tyding og bruk

  1. noko som normalt høyrer til noko;
    utstyr eller gjenstand som blir brukt saman med noko
    Døme
    • da eg kjøpte mobilen, fekk eg med deksel og høyretelefonar som tilbehøyr
  2. mat som ein et saman med ein rett
    Døme
    • vi har ofte ertestuing som tilbehøyr til kjøtkakene

tidsmessig

adjektiv

Opphav

jamfør -messig

Tyding og bruk

  1. som har med tid å gjere
    • brukt som adverb:
      • prosjektet er tidsmessig krevjande
  2. som høver for eller tilfredsstiller krav i tida;
    Døme
    • dei har kjøpt nytt og tidsmessig utstyr
  3. som høver med smaken eller moten i tida;
    Døme
    • eit tidsmessig interiør;
    • tidsmessige meiningar

tøle

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som tol (2

Tyding og bruk

oftast i fleirtal: utstyr, saker, småting;
Døme
  • pakke saman tølene sine;
  • ta tølene sine og gå;
  • eg skal sjå etter i tølene mine

tøler

substantiv

Opphav

same opphav som tol (2

Tyding og bruk

utstyr, saker, småting
Døme
  • pakke saman tølene sine;
  • ta tølene og gå;
  • eg skal sjå etter i tølene mine

stæsje

stæsja

verb

Opphav

av stæsj

Tyding og bruk

pynte eller leggje til ekstra utstyr;
Døme
  • stæsje opp bilen for sal;
  • alle hadde pynta og stæsja seg heilt likt