Nynorskordboka
tilbehøyr
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tilbehøyr | tilbehøyret | tilbehøyr | tilbehøyra |
Opphav
gjennom bokmål; frå lågtysk tobehoreTyding og bruk
- noko som normalt høyrer til noko;utstyr eller gjenstand som blir brukt saman med noko
Døme
- da eg kjøpte mobilen, fekk eg med deksel og høyretelefonar som tilbehøyr
- mat som ein et saman med ein rett
Døme
- vi har ofte ertestuing som tilbehøyr til kjøtkakene