Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
urmenneske
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ur-
Betydning og bruk
forhistorisk, utdødd mennesketype
Eksempel
det er
urmennesket
i oss som kommer fram
–
primitive, opprinnelige egenskaper
Artikkelside
ur-
prefiks
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
prefiks
(1)
i betegnelse for noe opprinnelig
;
i ord som
urinstinkt
,
urmenneske
og
urnordisk
(
2
II)
prefiks
(1)
som forteller at noe skjer for første gang
;
i ord som
uroppførelse
og
urpremiere
som danner grunnlag for senere avgjørelser
;
i ord som
uravstemning
brukt forsterkende: svært, veldig, i høy grad
;
i ord som
urgammel
og
urkomisk
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
urmenneske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ur-
(1)
Tyding og bruk
type
eller
individ på det eldste steget i utviklinga av menneska
(menneske med) opphavlege, ekte eigenskapar
Døme
det er urmennesket som kjem fram i han
Artikkelside