Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
47 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
uredd
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er
redd
;
modig, djerv
Eksempel
en
uredd
soldat
;
uredde politikere
Artikkelside
uredd
2
II
,
ureid
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er
redd
(
2
II)
Eksempel
uredde senger
Artikkelside
kald
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kaldr
Betydning og bruk
med lav temperatur
;
kjølig
(1)
,
sval
(
2
II)
;
avkjølt
Eksempel
kaldt
vann
;
jeg er kald på føttene
;
maten blir
kald
;
i dag er det
kaldt
ute
;
det blir kaldere i vannet for hver dag som går
;
dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
brukt som adverb:
blåse kaldt
uhyggelig
(2)
;
hard
(4)
,
følelsesløs
(2)
Eksempel
ha et
kaldt
oppsyn
;
gjøre noe med
kald
beregning
brukt som adverb:
le
kaldt
;
hun så
kaldt
på meg
rolig
(4)
,
uredd
(
1
I)
Eksempel
spilleren er kald foran mål
Faste uttrykk
få en kald skulder
møte lite forståelse
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
gå kaldt nedover ryggen på
kulse, grøsse
lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
helle/slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
kald fisk
hard og hensynsløs person
kald krig
spent og fiendtlig forhold mellom to
eller
flere stater, men uten bruk av våpen
kalde farger
blålige farger (som virker kalde)
med kaldt blod
uten skrupler
Artikkelside
tale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tala
Betydning og bruk
bruke stemmen til å framføre ord og setninger
;
ytre seg
;
snakke, prate
Eksempel
tale utydelig
;
tale
tomme ord
;
tales
ved om noe
kunne snakke (et språk)
Eksempel
de talte engelsk og tysk
gjøre seg til talsmann for
;
argumentere for
;
forsvare
Eksempel
han taler vår sak
holde
tale
(
1
I
, 4)
Eksempel
presten talte ved graven
;
tale
seg varm om noe
vitne om
;
jamfør
talende
(2)
Faste uttrykk
tale for
være et argument for
;
framstille i gunstig lys
tale for seg selv
komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
vi lot bildene tale for seg selv
tale mot
være et argument mot
;
framstille i ugunstig lys
bevisene
taler
mot henne
tale noen midt imot
åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
tale makten midt imot
;
hun talte partiledelsen midt imot
tale til fordel for
være et pluss for
opplysninger som vil tale til fordel for ham
tale ut
snakke ut
Artikkelside
nese
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(
1
I
, 1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky/været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
oppsiktsvekkende lik
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
mot
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
moðr
‘uro i sinnet, harme, mot’
Betydning og bruk
det å være modig og uredd
;
mental styrke til å våge noe
;
djervhet
;
selvtillit
Eksempel
ha
mot
til å gjøre noe
;
fatte nytt
mot
;
holde
motet
oppe
;
mist ikke
motet
!
ta
mot
til seg
;
motet
sviktet henne
som etterledd i ord som
heltemot
livsmot
pågangsmot
sinnsstemning, humør
Eksempel
friskt
mot
!
Faste uttrykk
ha mot på noe
ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
meningers mot
egne, sterke meninger
hun har alltid hatt sine meningers mot
til mote
til sinns
;
i et bestemt humør
han var ille til mote
;
hun følte seg bedre til mote
være ved godt mot
ha godt håp
;
se lyst på situasjonen
Artikkelside
modig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
móðigr
;
beslektet
med
mot
(
1
I)
Betydning og bruk
uredd
(
1
I)
,
djerv
(1)
;
tapper
(
2
II)
Eksempel
en modig jente
brukt som
adverb
:
kjempe
modig
;
det var
modig
gjort
sørgmodig
brukt som forsterkende
adverb
: svært, veldig
Eksempel
han var
modig
trøtt
Faste uttrykk
gråte sine modige tårer
gråte inderlig
Artikkelside
lever
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lifr
Betydning og bruk
stor kjertel som skiller ut
galle
(
1
I
, 1)
Eksempel
ha småsei og
lever
til middag
;
leveren bryter ned alkohol
som etterledd i ord som
gåselever
skrumplever
torskelever
Faste uttrykk
frisk på levra
uredd, kvikk, lystig
snakke rett fra levra
si rett ut det en mener
hun snakker alltid rett fra levra
Artikkelside
imot
preposisjon
Opphav
norrønt
ímót
Betydning og bruk
mot
(
3
III)
Eksempel
oksen kom
imot
oss
;
gå rett
imot
vinden
;
ta
imot
gjestene
;
hun var snill imot alle
;
kjempe imot spredning av atomvåpen
brukt som
adverb
fjellet lå rett
imot
;
vinden stod rett
imot
Faste uttrykk
ha imot
mene at noe er negativt
;
ikke like, anse som dårlig
jeg har ikke noe imot å hjelpe til
;
hva har du imot ham?
si imot
uttrykke uenighet
;
innvende
, protestere
ikke tore å si
imot
;
de sa ikke noe
imot
det jeg foreslo
tale noen midt imot
åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
tale makten midt imot
;
hun talte partiledelsen midt imot
tale Roma midt imot
åpent og uredd tale mot autoritetene
tvert imot
helt motsatt
;
omvendt
forholdene ble ikke bedre, snarere tvert imot
rett
overfor
(1)
de satte seg tvert imot meg
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
fersk
Betydning og bruk
som ikke har begynt å tape seg
;
fersk, god, uskjemt, ren
Eksempel
friske
egg
;
friske grønnsaker
;
friske blomster
;
frisk
luft
;
ha frisk pust
fornyet,
usvekket
Eksempel
friskt mot
;
slippe til
friske
krefter
;
leve i
friskt
minne
nylig hendt eller laget
;
fersk
Eksempel
friske
spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsatt
syk
Eksempel
bli
frisk
av sykdommen
;
være
frisk
og rask
;
hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
livlig, kvikk, feiende
Eksempel
friske farger
;
frisk
kjøring
;
et
friskt
oppgjør
;
friske
fraspark
;
godt spill og
friske
takter i laget
brukt som
adverb
vinden blåste
friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Eksempel
hun holdt en frisk tale i FN
forfriskende, svalende
;
kald
Eksempel
et
friskt
bad
;
friskt
vær
;
det er friskt på fjellet i dag
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
uredd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
redd
;
modig, djerv
Døme
ein uredd soldat
;
uredde politikarar
roleg, trygg
Døme
du kan vere uredd for det
Artikkelside
kald
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kaldr
Tyding og bruk
med låg temperatur
;
kjølig
(1)
,
sval
(
2
II)
;
avkjølt
Døme
friskt og kaldt vatn
;
kjøle seg ned med kald drikke
;
eg er kald på føtene
;
maten blir kald
;
i dag er det tre grader kaldt ute
;
det var kaldare i går enn det er i dag
;
det var den kaldaste sommaren på 50 år
brukt som
adverb
:
blåse kaldt
uhyggjeleg
(2)
;
hard
(4)
,
kjenslelaus
(2)
Døme
eit kaldt smil
;
kalde auge
brukt som adverb:
han lo kaldt
;
ho såg kaldt på meg
roleg
(4)
,
uredd
(2)
Døme
spelaren er kald framfor mål
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
gå kaldt nedetter ryggen på
kulse, grøsse
filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
dempe sterke kjensler hos nokon
kald fisk
hard og omsynslaus person
kald krig
spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
kalde fargar
fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
med kaldt blod
utan skruplar
;
roleg og med overlegg
Artikkelside
tale
2
II
tala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
bruke røysta til å framføre ord og setningar
;
ytre seg
;
snakke, prate
Døme
tale lågt
;
han taler tydeleg
;
ho talte kvast
;
alvorleg talt
kunne snakke (eit språk)
Døme
ho taler tysk og fransk
gjere seg til talsmann for
;
argumentere for
;
forsvare
Døme
ho taler mi sak
halde
tale
(
1
I
, 4)
Døme
presten talte ved grava
;
tale seg varm om noko
vitne om
;
jamfør
talande
(2)
Faste uttrykk
tale for
vere eit argument for
;
framstille i gunstig lys
tale for seg sjølv
kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
resultatet talte for seg sjølv
tale frampå om
ymte om
;
kome inn på
;
nemne
tale mot
vere eit argument mot
;
framstille i ugunstig lys
alt taler mot han
tale nokon midt imot
ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
han talte si eiga regjering midt imot
tale til fordel for
vere gunstig for
lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
tale ut
seie noko som ligg ein på hjartet
;
snakke ut
Artikkelside
modig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
móðigr
;
samanheng med
mot
(
1
I)
Tyding og bruk
uredd
(1)
,
djerv
(1)
;
tapper
Døme
ei modig jente
brukt som
adverb
:
kjempe modig
;
det var modig gjort
sørgmodig
brukt som
forsterkande
adverb
: svært, veldig
Døme
modig pen
;
modig redd
;
modig sterk
Faste uttrykk
gråte sine modige tårer
gråte inderleg
Artikkelside
mot
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
móðr
‘uro i sinnet, harme, mot’
Tyding og bruk
det å vere modig og uredd
;
mental styrke til å våge noko
;
djervskap
;
sjølvtillit
Døme
ha
mot
til å gjere noko
;
miste
motet
;
halde
motet
oppe
;
setje
mot
i nokon
;
få nytt
mot
;
ta
mot
til seg
;
drikke seg til
mot
som etterledd i ord som
heltemot
livsmot
pågangsmot
sinnsstemning, humør
;
huglag
Døme
friskt
mot
!
Faste uttrykk
ha mot på noko
ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
meingars mot
eigne, sterke meiningar
ei sterk kvinne med meiningars mot
til mote
til sinns
;
med eit visst humør
korleis er du til
mote
?
vere ille til
mote
vere ved godt mot
ha god von
;
sjå lyst på situasjonen
Artikkelside
imot
preposisjon
Opphav
norrønt
ímót
Tyding og bruk
mot
(
3
III)
Døme
han kom gåande imot meg
;
båten har kurs rett imot land
;
imot kvelden stilna det
;
han er god imot barna
;
kjempe imot kriminalitet
brukt som
adverb
gå med vinden rett imot
Faste uttrykk
ha imot
meine at noko er negativt
;
ikkje like, rekne som dårleg
eg har ikkje noko imot å hjelpe til
;
kva har du imot ho?
seie imot
uttrykkje usemje
;
innvende
, protestere
vere modig nok til å seie imot
;
ungdomar som seier læraren imot
tale nokon midt imot
ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
han talte si eiga regjering midt imot
tale Roma midt imot
ope og uredd tale mot autoritetane
tvert imot
heilt motsett
;
omvendt
tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
rett
overfor
(1)
ho satt tvert imot han
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
fersk
Tyding og bruk
som ikkje har byrja å tape seg
;
fersk, god, uskjemd, rein
Døme
friske grønsaker
;
friske egg
;
frisk blomstrar
;
fylle på friskt vatn
;
sleppe inn frisk luft
;
ha frisk pust
fornya,
uveikt
Døme
friskt mot
;
sleppe til friske krefter
;
leve i friskt minne
nyleg hend
eller
laga
;
fersk
Døme
friske spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsett
sjuk
Døme
bli frisk etter sjukdomen
;
ikkje kjenne seg heilt frisk
;
vere frisk og sterk
;
ho vart frisk av lungebetennelsen
livleg, kvikk, feiande
Døme
friske fargar
;
frisk musikk
;
frisk vind
;
friskt tråv
;
friske fråspark
;
han var ein frisk kar
brukt som
adverb
det brann friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Døme
vi må tole såpass frisk tale
forfriskande, kveikjande, svalande
;
kald
Døme
friskt vêr
;
ta seg eit friskt bad
;
det er friskt ute no
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
dødsforakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ikkje frykte
døden
;
stor djervskap
Faste uttrykk
med dødsforakt
innbiten og uredd
ho gjekk laus på jobben med dødsforakt
Artikkelside
uforfærd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
uredd, modig
;
uforfæld
Artikkelside
uforfæld
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
forfæld
;
uredd, modig
;
uforfærd
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100