Avansert søk

157 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

uklar

adjektiv

Betydning og bruk

  1. delvis ugjennomsiktig;
    ikke klar;
    grumsete
    Eksempel
    • uklart vann
  2. vanskelig å oppfatte;
    utydelig, upresis;
    Eksempel
    • snakke med uklar stemme;
    • ha en uklar oppfatning av saken;
    • uklare definisjoner
    • brukt som adverb:
      • uttrykke seg uklart
  3. omtåket, sløv;
    Eksempel
    • den syke var ennå uklar

Faste uttrykk

  • ryke uklar
    bli uvenner
    • hun røk uklar med kollegaene sine

ullen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er av ull (1) eller ser ut til å være av ull;
    Eksempel
    • ullen pels;
    • en ullen jakke av kunstfiber
  2. kruset som saueull
    Eksempel
    • ha ullent hår
  3. uklar, utydelig;
    dunkel;
    vag
    Eksempel
    • lufta var ullen av røyk;
    • vi hørte en ullen stemme;
    • de fikk bare ulne svar på alle spørsmålene;
    • vi fikk bare ulne løfter
  4. Eksempel
    • det var noe ullent ved hans forretninger

tvetydig

adjektiv

Opphav

etter tysk zweideutig

Betydning og bruk

  1. som kan forstås på to (eller flere) måter;
    Eksempel
    • gi et tvetydig svar
  2. som har en skjult betydning som spiller på sex;
    som har en grov og slibrig bibetydning
    Eksempel
    • tvetydige vitser

utvisket, utviska

adjektiv

Opphav

jamfør viske

Betydning og bruk

  1. som er visket ut
    Eksempel
    • en utvisket bokstav
  2. som er fjernet eller gjort utydelig;
    Eksempel
    • utviskede ansiktstrekk;
    • forskjellene er utvisket

vag

adjektiv

Opphav

fra fransk, av latin vagus ‘ustadig, omflakkende’; beslektet med vagabond

Betydning og bruk

  1. som en har en svak og utydelig fornemmelse eller oppfatning av;
    Eksempel
    • vage konturer;
    • ha en vag aning om noe;
    • barndommen er nå et vagt minne;
    • kjenne en vag følelse av kvalme
  2. som ikke har eller gir et klart og tydelig budskap;
    Eksempel
    • et vagt begrep;
    • partiprogrammet er fullt av vage formuleringer;
    • si noe vagt om planene for helgen

uvenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som en har et dårlig forhold til eller har røket uklar med
Eksempel
  • du har få uvenner;
  • de har blitt uvenner;
  • tilgi uvennene sine;
  • bli uvenn med naboene

Faste uttrykk

  • være uvenn/uvenner med
    1. ha et (midlertidig) dårlig forhold til
      • han er uvenner med broren sin;
      • jeg har blitt uvenner med sjefen
    2. ha dårlig opplevelse eller ferdighet med
      • i det siste har jeg vært uvenn med vaskemaskinen;
      • laget så ut til å være uvenner med ballen

utydelig

adjektiv

Betydning og bruk

som er vanskelig å oppfatte, tolke eller skjelne fullt ut;
Eksempel
  • utydelig skrift;
  • følge et utydelig mønster;
  • gi utydelige beskjeder;
  • ansiktet hans ble utydelig;
  • romanen har et utydelig budskap;
  • høre en utydelig lyd
  • brukt som adverb:
    • snakke utydelig

tåketale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uklar, uforståelig eller meningsløs tale;
jamfør tåkefyrste
Eksempel
  • politisk tåketale;
  • det hele var bare floskler og tåketale

tåkeprat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

uklar og vag tale;

uskarp

adjektiv

Betydning og bruk

  1. lite skarp eller spiss;
    Eksempel
    • en uskarp kniv
  2. Eksempel
    • uskarpe bilder

Nynorskordboka 89 oppslagsord

uklar, uklår

adjektiv

Tyding og bruk

  1. delvis ugjennomsiktig;
    ikkje klar
    Døme
    • uklar luft;
    • uklar væske
  2. vanskeleg å oppfatte;
    utydeleg, upresis;
    Døme
    • uklar røyst;
    • ei uklar attgjeving av saka;
    • uklare definisjonar;
    • uklare samanhengar
    • brukt som adverb:
      • ordleggje seg uklart
  3. omtåka, sløv;
    Døme
    • vere uklar i hovudet

Faste uttrykk

  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa

ullen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er av ull eller ser ut til å vere av ull;
    Døme
    • ullen pels;
    • ein ullen genser
  2. krusa som saueull
    Døme
    • ha ulle hår
  3. uklar, utydeleg;
    dunkel;
    vag
    Døme
    • lufta var ullen av skodde;
    • han snakka med ullen røyst;
    • ho gav eit ulle svar;
    • partiet kjem med ulne utsegner
  4. Døme
    • det var noko ulle ved forretningane hans

tvitydig

adjektiv

Opphav

etter tysk zweideutig

Tyding og bruk

  1. som kan tydast på to (eller fleire) ulike måtar;
    Døme
    • eit tvitydig svar
  2. som har ein skjult tyding som spelar på sex;
    som har ein grov eller slibrig attåtyding
    Døme
    • ein tvitydig vits

vag

adjektiv

Opphav

frå fransk, av latin vagus ‘omflakkande, ustø’; samanheng med vagabond

Tyding og bruk

  1. som ein har ei svak og utydeleg kjensle eller oppfatning av;
    Døme
    • ha ei vag aning;
    • vage konturar;
    • kjenne ei vag kjensle av sorg;
    • studietida er no eit vagt minne
  2. som ikkje har eller gjev ein klar og tydeleg bodskap;
    Døme
    • eit vagt omgrep;
    • tala var full av vage formuleringar;
    • seie noko vagt om planane for framtida

uviss

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som tvilar eller nøler;
    tvilande, tvilrådig
    Døme
    • vere uviss på seg sjølv;
    • vere uviss på kva ein skal gjere;
    • bli ståande uviss framfor døra
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    Døme
    • framtida er uviss;
    • det er uvisst korleis det går

utydeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er vanskeleg å oppfatte, tolke eller tyde fullt ut;
Døme
  • utydeleg skrift;
  • ein utydeleg bodskap;
  • gje utydelege kommandoar;
  • leiinga har vore altfor utydeleg på dette punktet;
  • minna blir meir og meir utydelege med tida;
  • høyre utydelege røyster
  • brukt som adverb:
    • snakke utydeleg

utviska

adjektiv

Opphav

jamfør viske

Tyding og bruk

  1. som er viska ut
    Døme
    • utviska skrift
  2. som er fjerna eller gjord utydeleg;
    Døme
    • skilnadene er utviska;
    • utviska konturar

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!

flytande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde seg flytande;
    • flytande vindmøller på havet
  2. som er i væskeform
    Døme
    • flytande naturgass
  3. Døme
    • flytande grense
  4. som har flyt;
    Døme
    • tale flytande engelsk
    • brukt som adverb
      • tale engelsk flytande

Faste uttrykk

  • flytande føde
    næring i væskeform
  • flytande hotell
    stort turistskip
  • flytande kapital
    fritt disponibel kapital
  • flytande kurs
    valutakurs som følgjer tilbod og etterspurnad
  • flytande rente
    rente som kan endrast i avtaleperioden
  • i flytande form
    i væskeform

dølen

adjektiv

Opphav

jamfør dulen

Tyding og bruk

  1. om lende: som lagar ei deld eller dokk (1
    Døme
    • garden ligg døle til
  2. kvelande, ufrisk
    Døme
    • dølen luft
  3. om lyd: døyvd, dump (3, uklar