Nynorskordboka
suspekt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| suspekt | suspekt | suspekte | suspekte |
Opphav
frå latin, av suspicere ‘sjå nedanfrå, mistenkje’Tyding og bruk
Døme
- ein suspekt person;
- det er noko suspekt ved henne