Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4140 treff

Bokmålsordboka 2189 oppslagsord

tysk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av tysk (2

Betydning og bruk

  1. gren av vestgermansk (1 som blir brukt blant annet i Tyskland, Østerrike og deler av Sveits
    Eksempel
    • snakke tysk;
    • skrive tysk;
    • kunne tysk;
    • en tysk med mange feil
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Eksempel
    • elevene sliter med tysken
Artikkelside

tysk 2

adjektiv

Opphav

norrønt þýðverskr, þýskr; jamfør tysk deutsch

Betydning og bruk

  1. som gjelder Tyskland og tyskere
    Eksempel
    • tysk kultur;
    • den tyske presidenten
  2. som gjelder språket eller faget tysk (1, 2)
    Eksempel
    • tysk ordbok
Artikkelside

gedigen

adjektiv

Opphav

av tysk gedeihen ‘vokse, trives’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gedigent sølv
  2. solid, verdifull
    Eksempel
    • et gedigent verk;
    • en gedigen veggseksjon
  3. stor, skikkelig
    Eksempel
    • en gedigen rangel;
    • en gedigen bløff;
    • en gedigen nedtur
Artikkelside

åndig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; fra tysk geistig

Betydning og bruk

Artikkelside

ærbødig

adjektiv

Opphav

lavtysk erbödich ‘villig’; beslektet med tysk erbieten ‘tilby’, betydning påvirket av ære og tysk ehr(er)bietig ‘ærbødig’

Betydning og bruk

  1. som viser stor aktelse eller respekt
  2. i superlativ eller med personlig pronomen til å undertegne brev: Ærbødigst NN eller Deres ærbødige NN
Artikkelside

yppig

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; beslektet med opp

Betydning og bruk

frodig, svulmende;
Eksempel
  • en kvinne med yppige former
Artikkelside

underbar

adjektiv

Opphav

fra tysk, jamfør også svensk underbar; jamfør under (1

Betydning og bruk

veldig skjønn;
Artikkelside

oppvakt

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør vakt (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et oppvakt barn
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (2; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

  1. tiltalende;
    svært pen, skjønn
    Eksempel
    • bråvakker;
    • være ung og vakker;
    • en vakker kvinne;
    • et vakkert landskap;
    • vakre dikt
    • om værlag: fin, med klarvær og sol
      • været var vakkert
  2. elskverdig, tiltalende;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • si noen vakre ord
    • som adverb:
      • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noe;
      • det låter vakkert;
      • fare vakkert – varsomt

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Artikkelside

ideell

adjektiv

Opphav

av tysk ideal

Betydning og bruk

  1. som bare eksisterer i tankene;
  2. Eksempel
    • ideelle arbeidsforhold
  3. som er preget av høye idealer;
    som er etisk høyverdig
    Eksempel
    • ideelt arbeid;
    • en ideell organisasjon

Faste uttrykk

  • ideell part
    i jus: tenkt part med hensyn til verdi
Artikkelside

Nynorskordboka 1951 oppslagsord

tysk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk (2

Tyding og bruk

  1. grein av vestgermansk (1 som blir brukt mellom anna i Tyskland, Austerrike og delar av Sveits
    Døme
    • lære seg tysk;
    • kunne tysk;
    • snakke tysk;
    • lese tysk;
    • boka er omsett frå tysk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ha problem med tysken
Artikkelside

tysk 2

adjektiv

Opphav

norrønt þýðverskr, þýskr; jamfør tysk deutsch

Tyding og bruk

  1. som gjeld Tyskland og tyskarar
    Døme
    • tysk kultur;
    • den tyske presidenten
  2. som gjeld språket eller faget tysk (2, 2)
    Døme
    • tysk ordbok
Artikkelside

-sk

adjektiv

Opphav

norrønt -skr, same ending som lågtysk -esch, tysk -isch, latin -iscus, gresk -iskos; jamfør -isk

Tyding og bruk

  1. suffiks som lagar adjektiv av nemningar for innbyggjarar, nasjonalitetar og geografiske område, og visse andre substantiv;
  2. suffiks som lagar adjektiv til stamma av visse verb;
    i ord som gløymsk og spotsk
  3. suffiks som lagar adjektiv av visse adjektiv;
    i ord som heidensk og ilsk
Artikkelside

-isk

adjektiv

Opphav

frå tysk og lågtysk; jamfør -sk

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord;
Artikkelside

under hand

adverb

Opphav

etter tysk unter der Hand

Tyding og bruk

  1. via (løynde) bakvegar;
    Døme
    • få greie på noko under hand;
    • få pengar under hand
  2. utanom ordinære kanalar;
    Døme
    • selje og kjøpe under hand
Artikkelside

familiær

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som høyrer til i familien;
    som gjeld familien
    Døme
    • ha familiær tilknyting;
    • slutte i jobben av familiære omsyn
  2. (altfor) fortruleg;
    Døme
    • slå an ein familiær tone
Artikkelside

dump 3

adjektiv

Opphav

av tysk dumpf ‘utydeleg, uklar’

Tyding og bruk

  1. om lyd: døyvd, hol, dempa
    Døme
    • eit dumpt smell;
    • ein dump, illevarslande lyd
  2. Døme
    • ei dump smerte
Artikkelside

-messig

adjektiv

Opphav

frå tysk , av Mass ‘mål, måte’

Tyding og bruk

etterledd i samansetningar med substantiv: som er i samsvar med, liknar på eller er særmerkt for det som førsteleddet nemner;
jamfør voren (3);
Artikkelside

einstemmig

adjektiv

Opphav

frå tysk; av ein (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit einstemmig kommunestyre
    • brukt som adverb
      • styret går einstemmig mot flytting
  2. Døme
    • einstemmig song
Artikkelside

traurig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som gjev eller blir prega av sorg;
    Døme
    • ein traurig lagnad
  2. som gjev lite spenning eller underhaldning;
    Døme
    • ein traurig utsjånad;
    • ei traurig framsyning
Artikkelside