Avansert søk

4259 treff

Bokmålsordboka 2247 oppslagsord

tysk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av tysk (2

Betydning og bruk

  1. gren av vestgermansk (1 som blir brukt blant annet i Tyskland, Østerrike og deler av Sveits
    Eksempel
    • snakke tysk;
    • skrive tysk;
    • kunne tysk;
    • en tysk med mange feil
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Eksempel
    • elevene sliter med tysken

tysk 2

adjektiv

Opphav

norrønt þýðverskr, þýskr, beslektet med þjóð ‘folk’, egentlig ‘folkelig, folke-’, om folkemålet til forskjell fra latin

Betydning og bruk

  1. som gjelder Tyskland og tyskere
    Eksempel
    • med tysk grundighetsærdeles grundig
  2. som gjelder språket og faget tysk (1

forkrøplet, forkrøpla

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med krøpling

Betydning og bruk

  1. som har utvikla seg unaturlig eller ufullstendig;
    Eksempel
    • en forkrøplet bjørk;
    • en forkrøplet fot
  2. i overført betydning: ufullkommen, korrumpert, forkjært
    Eksempel
    • den moralsk forkrøplede hovedpersonen

vaffel 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av samme opprinnelse som tysk Wabe ‘vokskake i bikube’; beslektet med veve

Betydning og bruk

  1. bakverk med ruteformede fordypninger, stekt i vaffeljern
    Eksempel
    • nystekte vafler med jordbærsyltetøy

riss

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk Riss

Betydning og bruk

  1. det å risse (1)
    Eksempel
    • tegne noe med skarpe riss
  2. tegning (som gjengir hovedlinjene);
    skisse
    Eksempel
    • tegne et riss av noe
  3. beskrivelse (som bare inneholder hovedpunkter)
    Eksempel
    • gi et riss av et miljø

ritt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, av reiten ‘ri’

Betydning og bruk

  1. ridning, ridetur
    Eksempel
    • hesten var svett etter rittet
  2. sykkelløp, sykkelkonkurranse
    Eksempel
    • ‘England rundt’ er et ritt for amatører

risse

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. tegne (med noe spisst)
    Eksempel
    • risse initialene i barken
  2. i overført betydning: prege
    Eksempel
    • stå risset inn i hukommelsen

Faste uttrykk

  • risse opp
    dra opp hovedlinjene

riske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra slavisk

Betydning og bruk

skivesopp i slekta Lactarius som inneholder melkesaft

riktig

adjektiv

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Eksempel
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner

hypotek

substantiv intetkjønn

Uttale

hypoteˊk

Opphav

gjennom tysk, fra gresk hypotheke ‘underlag, pant’, av hypo- og tithenai ‘legge’; jamfør hypo-

Betydning og bruk

pant (2, 1), særlig i fast eiendom eller skip

Nynorskordboka 2012 oppslagsord

tysk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svak varme, lunk

tysk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk (3

Tyding og bruk

  1. grein av vestgermansk (1 som blir brukt blant anna i Tyskland, Austerrike og delar av Sveits
    Døme
    • lære seg tysk;
    • kunne tysk;
    • snakke tysk;
    • lese tysk;
    • boka er omsett frå tysk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ha problem med tysken

tysk 3

adjektiv

Opphav

norrønt þýðverskr, þýskr, tysk deutsch; samanheng med tjod eigenleg ‘folkeleg, folke-’, om folkemålet motsett latin

Tyding og bruk

  1. som gjeld Tyskland og tyskarar
    Døme
    • tysk lynne
  2. som gjeld språket og faget tysk (2
    Døme
    • tysk språk;
    • tysk attforteljing

ritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av reiten ‘ri’

Tyding og bruk

  1. riding, ridetur
    Døme
    • hesten var sveitt etter rittet
  2. sykkelkonkurranse, sykkelløp

riss

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk Riss

Tyding og bruk

  1. det å risse
    Døme
    • teikne noko med skarpe riss
  2. teikning (som gjev att hovudlinjer eller konturar);
    skisse
    Døme
    • teikne eit riss av noko
  3. i overført tyding: skildring, framstilling (i hovudpunkt)
    Døme
    • gje eit riss av eit miljø

riktig

adjektiv

Opphav

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Døme
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Døme
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

riske

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå slavisk

Tyding og bruk

skivesopp i slekta Lactarius som inneheld mjølkesaft

hypotek

substantiv inkjekjønn

Uttale

hypoteˊk

Opphav

gjennom tysk, frå gresk hypotheke ‘underlag, pant’, av hypo- og tithenai ‘leggje’; jamfør hypo-

Tyding og bruk

pant (2, 1), særleg i fast eigedom eller skip

kreps

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, i tydinga ‘stjernebilete’ etter latin Cancer; same opphav som kreft

Tyding og bruk

  1. svart, grøn eller brun tifotkreps som liknar hummar og lever i ferskvatn;
    Astacus astacus
    Døme
    • fiske etter kreps i fjorden;
    • steikt ris med reker og kreps
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Krepsen (mellom 22. juni og 22. juli)
    Døme
    • han er kreps;
    • krepsar er kjenslemenneske

Faste uttrykk

passere

passera

verb

Opphav

frå fransk og tysk; av latin passus ‘steg’

Tyding og bruk

  1. gå, fare forbi eller gjennom
    Døme
    • passere i 70 kilometers fart;
    • dei passerer bomstasjonen kvar dag;
    • passere ei bru;
    • passere målstreken
  2. sjå bort frå;
    bli akseptert;
    oversjå
    Døme
    • desse ytringane får passere som vrøvl
  3. leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
    Døme
    • ho passerte dei sytti;
    • klokka passerte tolv;
    • vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
  4. bli behandla
    Døme
    • framlegget har passert Stortinget

Faste uttrykk

  • la passere
    ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
    • slikt kan ein ikkje la passere
  • passere revy
    dukke opp i minnet
    • livet hans passerte revy